Lest: “Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg” av Kjersti Annesdatter Skomsvold

31 Jan

IMAG0529

Først litt om forfatteren…

Det eneste jeg visste om forfatteren var at hun hadde vunnet Tarjei Vesaas debutantpris i 2009. Siden det sto på forsida av boka så er ikke det akkurat noe jeg kan skryte så mye av. Frem til jeg begynte å lese boka, så trodde jeg faktisk man måtte skrive på nynorsk for å vinne den prisen, men det stemmer altså ikke.

Kjersti Annesdatter Skomsvold var i tiden før jul aktuell med utgivelsen av sin andre bok “Monstermenneske”, en bok om å ha ME.

… og så litt om boka

“Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg” er ei sånn bok som har sneket seg innpå meg. De siste to månedene har den dukket opp både her og der, til slutt måtte jeg bare lese den. Jeg angrer ikke.

Den handler om Mathea Martinsen som bor  i en blokkleilighet i Groruddalen med mannen Epsilon. Mathea Martinsen er redd for å dø. Mathea er egentlig redd for det aller meste. Livredd faktisk. Hun bruker mye av sin tid på å unngå andre mennesker,  og enhver situasjon hun kanskje muligens kan komme opp i.  Samtidig begynner hun  å skjønne at hun ønsker å bli lagt merke til, hun vil at noen skal vite at Mathea Martinsen har levd. Derfor begynner hun å utfordre sin egen komfortsone og og utvide sin egen radius (som det står på vaskeseddelen) med varierende hell.

Denne boka er et lite kunstverk. Skrivestilen tillater ikke ett ord mer enn nødvendig. Av og til føles det som om hver eneste setning forteller en liten historie. Etterhvert som man blir vant til stilen til Skomsvold så fremstår det som den eneste måten man kunne fremstilt Mathea sine tanker og handlinger. Den takler det vanskelige, men magiske å være trist og morsom samtidig. Man ler ikke høyt, man gråter heller ikke.  Men man føler mye underveis.

Det eneste som ødelegger driven er at det til tider er vanskelig å følge hopp mellom nåtid og fortid. Flere ganger driver hovedpersonens tanker frem og tilbake i tid uten at dette kommer tydelig frem. Det passer inn i stilen til boka, Mathea er ikke så opptatt av tid, men det er irriterende moment.

Noen favorittsitater:bakside

“Det kunne være fint å grave ned telefonen, for tenk om den ringer. Tenk om noen ringer.”

“Som liten drømte jeg alltid om å bli hentet i ambulanse, og var det en i nærheten krysset jeg fingrene og hvisket: ‘La det være med, la det være med’, men det var aldri meg, ambulansene var bestandig på vei bort, jeg hørte det på sirenene. Nå kan jeg igjen høre ambulansesirener i det fjerne, og de burde kommet mot meg, for jeg har ren truse og snart skal jeg dø. Men i stedet er det et annet menneske inni ambulansen, som ikke er sitt eget ansvar lenger.”

Les/ikke les? Les! Gled deg. Og nyt øyeblikket, for med sine 124 sider er ikke gleden så langvarig.

Advertisements

One Response to “Lest: “Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg” av Kjersti Annesdatter Skomsvold”

  1. vestfoldgirl 9. May 2013 at 14:30 #

    Jeg synes boka var ganske morsom, men også litt trist. Men jeg slet litt med å forstå alt i boka, det hadde kanskje med at forfatteren bytta så mye mellom fortid og nåtid. Men helt klart en søt bok man bør lese!

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: