Lest: “The Mystery of Mercy Close” av Marian Keyes

1 Feb

Først litt om forfatteren…

Marian Keyes er nok en av forfatterne som åpnet opp chick lit-sjangeren for meg. Hennes første bok (Vannmelon) var en av de første skikkelige  rosa-bøkene som dukket opp i pocket hylla på Narvesen. Forskjellen mellom henne og andre forfattere innenfor samme sjanger er at det ofte er et større snev av alvor i hennes bøker. I bøkene dekker hun alkoholisme, samlivsbrudd, død og depresjon, men klarer samtidg å skrive morsomt og lett.

Debuten Vannmelon kom ut i 1995 og som med de fleste forfattere som har holdt på en stund så har hun utviklet seg som forfatter. Jeg syns hun er ganske forskjellig nå fra den forfatteren som jeg likte i utgangspunktet. Den forrige boka hennes “The Brightest Star in the Sky” leste jeg bare et fåtall sider av før jeg ga opp, den rett og slett ble for fjern.

Fem av bøkene hennes handler om søstrene Walsh. Hver av de fem bøkene har en av søstrene som hovedperson og man blir kjent med hele familien. Denne boka er den femte og siste om søstrene.

… og så litt om bokaIMAG0527

Jeg var i utgangspunktet skeptisk til boka. Som nevnt over så har Keyes endret seg endel som forfatter. Samtidig så var det uaktuelt å la være å lese den siste boka om Walsh-søstrene.

Bokas hovedperson er Helen Walsh. Hun er privatdetektiv, men sammen med resten av Irland har hun blitt hardt rammet av finanskrisen. Leiligheten hennes  har gått tapt, oppdragene som privatdetektiv forsvinner og hun må til slutt flytte inn igjen hos sine foreldre. Så får hun (ikke overraskende med tanke på tittelen) en ny sak!  Hun skal finne en tidligere boyband-stjerne som har forsvunnet – og det haster. Og slik kaster Keyes seg ut i en bok av innenfor krim/thriller-sjangeren. Men Helen Walsh er ikke bare privatdetektiv, hun lider også tidvis av depresjon, og handlingen ender opp som et slags kappløp mot tida og den snikende depresjonen.

Som sagt så kunne jeg ikke latt være å lese denne boka. Men samtidig så  møter den nok ikke forventningene. Walsh-familien er ikke nok tilstede til at denne blir den endelige boka om Walsh-søstrene. Keyes er nok heller ikke komfortabel nok med krim-sjangeren, det går rett og slett for sakte og det trengtes ikke 400 sider for å fortelle denne historien. Samtidig så skriver Keyes, ikke overraskende, veldig overbevisende om depresjon. Keyes er kjent for å skrive om det hun kan, og depresjon er en av disse fæle tingene hun har følt på kroppen.

Boka ender ikke opp som noe særlig mer enn ei god feriebok. Kanskje er det jeg som har for store forventinger. Forventinger om at Keyes skal ha skrevet enda ei kjempemorsom bok om Walsh-søstrene.Den vil nok gjøre seg godt på ei solseng i juli, eller på en lang flytur. Men utover det ville jeg heller lest en av hennes tidligere bøker om igjen.

Noen favorittsitater

“I know that in this strange modern world we live in, children are king. Anything they want, they must get. We’re not supposed to deny them anything. We musn’t even admit to wants or needs of our own in their presence. (Is it an actual law yet? If it’s not it will be soon. You watch.)”

“People get sick and sometimes they get better and sometimes they don’t. And it doesn’t matter if the sickness is cancer or if it’s depression. Sometimes the drugs work and sometimes they don’t. Sometimes the drugs work for a while and then they stop. Sometimes the alternative stuff works and sometimes and sometimes it doesn’t. And sometimes you wonder if any outside interference makes any difference at all; whether an illness is like a storm; whether it simply has to run its course and, at the end, either you will be alive or you will be dead. “

Les/ikke les? Hvis du liker Marian Keyes, og gjerne har lest de andre Walsh-bøkene, så kan den nok anbefales. Utover det så er det kun helt grei strandlitteratur.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: