Lest: “Hauk og due” av Henrik H. Langeland

8 Feb

Først litt om forfatteren...

Henrik Langeland er en av disse Oslo-forfatterne som har tatt på seg oppgaven å formidle oppvekst i Oslo. Han er mest kjent for Wonderboy (2003) og Francis Meyers Lidenskap (2007), i tillegg til Verdensmestrene (2010). Sistnevnte og Hauk og due er del av en frittstående romanserie om fire Oslo-familier på 80- og 90-tallet.

…og så litt om boka

Boka er satt i hovedstaden på begynnelsen av 90-tallet mellom juss-studiet og vestkanten. Hovedperson i boka Lars kommer fra beste Holmenkollen (den anerkjente familien Meltzer), er i begynnelsen av tjue-årene og er stereotypen på en vellyket juss-student fra Oslos beste vestkant. Men også Lars har en fortid. Boka begynner med en tragisk ulykke som rammer Lars og hans venn Hauk syv år tidligere. Etter denne hendelsen mister Lars kontakten med både Hauk og sine andre barndomsvenner. På et nachspiel på nyttårsaften trer de gamle kameratene hans inn i livet hans igjen og han må begynne å forholde seg til det som skjedde for sju år siden.

IMAG0532

Det er ikke mulig å skrive noe om Hauk og due uten å først nevne Verdenmestrene. Som nevnt er denne boka frittstående fra den første boka, noe jeg tolker som at man skal kunne lese den andre uten å ha måtte lest den første først. Nå er det riktignok to år siden jeg leste Verdensmestrene, som med sine 600 sider og 4 familier er endel  å holde orden på. Jeg husker ikke alt, og ikke så mange detaljer, men nok til at jeg kjenner karakterene. For min del tror jeg ikke jeg hadde fått så mye ut av Hauk og due om jeg ikke hadde lest den andre først. Mye av bakgrunnen for situasjoner som blir beskrevet og forholdet mellom karakterene har sitt grunnlag i førsteboka, og Hauk og due blir i det beste mager uten at man har med seg forhistorien inn i lesingen.

Disse tok bøkene kan kanskje sammenlignes med forholdet mellom Roy Jacobsen sine bøker Seierherrene og Vidunderbarna. Der Seierherrene og Verdensmestrene er store, utbroderende og ekstremt detaljerte, og samtidig dekker mange forskjellige tema, så er de andre bøkene strammere. De skildrer samfunn som forfatterne kjenner bedre og klarer i større grad å ta pulsen på et strøk og fange en tidsånd.

Det er helt klart at av de fire familiene som blir beskrevet i Verdensmestrene så er det helt klart familien Meltzer som Langeland lettest klarer å formidle på en troverdig måte. Valget med å fortsette deres historie er derfor mer vellykket enn jeg tror det ville blitt med en av de andre, f.eks. de to østkant-familiene.

langeland

Hva jeg syns om boka? Langeland klarer å fange tidsånden av Oslo på begynnelsen av 90-tallet. I tillegg blir jeg alltid imponert over hvordan mannlige forfattere beskriver vennskap mellom menn. Disse vennskapene, spesielt det vanskelige forholdet mellom Lars og Hauk, er veldig sentrale og godt beskrevet. De levende, til tider ekstreme (?) beskrivelsene av et guttekollektiv gjør meg glad jeg aldri har måtte bo i et sånt.  Hovedpersonen Lars fremstår til tider som litt schizofren, på den ene siden der han ekstremt selvsikker og klystete. Veldig stereoptyp jusststudent. Samtidig klarer han ikke å opprettholde denne fasaden (hvis det bare er det det er) ovenfor leserne. Selve driven i historien fungerer sånn greit. Det er en viss spenning, en viss fremgang underveis, men samtidig noe uforløst som det er vanskelig å sette fingeren på når man er ferdig.

Noen favorittsitater:

“Selv hadde Lars fått sydd om en av Laurtiz’ gamle smokinger – de hang uansett på rekke og rad i klesposene på loftet i 31 A – og kjøpt en stivbrystet skjorte på Ferner Jacobsen. ”

“Lars satte sin ære i å aldri stå eller å ha stått i køen på HeadOn. Hele trikset var å ta sats i det du rundet inn korridorpassasjen fra Rosenkrant’z gate, søreg for å fange oppmerksomhete til Paal, Jose eller Christian borte ved døren lenge før du seilte forbi flokken av halvt håpefulle, halvt furtne utelivstryner langs veggen, håndhilse uanfektet på Paal og/eller Jose og/eller Christian borte ved døren  og så stupe rett den trange trappen til nattklubben i kjelleren. “

Les/ikke les? Hvis du har lest Verdensmestrene så er det grei oppfølger. Hvis du ikke har lest Verdensmestrene så må du gjøre det først. Eller du kan lese en helt annen oppvekstroman satt i Oslo. Det funker også helt fint.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: