Lest: “Pygmalion” av George Bernard Shaw

19 Feb

Først litt om forfatteren…

Bilde lånt av Wikipedia

Bilde lånt av Wikipedia

George Bernard Shaw er en irsk dramatiker best kjent idag  for Pygmalion som kom i 1913. Må innrømme at jeg ikke har noe kjennskap til de andre stykkene han har skrevet, men de er tydeligvis ikke noe å kimse av de heller siden mannen faktisk vant Nobels Litteraturpris i 1925. To av stykkene hans, Pygmalion og Arms and the Man, ble også gjort om til musikaler mot Shaws vilje. Han har i hovedsak skrevet komedier, og engasjerte seg mye politisk. I tillegg var han særdeles begeistret for Ibsen, og var en av grunnleggerne av London School of Ecnonomics.

… så litt om boka

Eliza Doolittle er en ung, fattig blomsterselgerske fra feil side av byen. Tilfeldigvis møter hun Higgins (professor i fonetikk) og Mr Pickering  (også interessert i språk) på gaten. Hun får høre at Higgins av og til hjelper nyrike med å endre språket sitt slik at de fremstår som mer borgelige enn de egentlig er. Eliza har fått lovnad om en jobb i en blomsterbutikk, et steg opp fra å selge blomster på gaten, men cokney-dialekten hennes står i veien for dette, og med det en mer respektabel fremtid.  Higgins bestemmer seg for å ta på seg utfordringen og inngår et veddemål med Pickering om at han kan forvandle Eliza til en hertuginne (eller iallefall en som folk tror er ei hertuginne) ved å oppgradere både språket og framtoningen hennes.  Etterhvert som denne opplæringen skrider frem så oppstår det selvsagt antydninger til romantikk, sjalusi og forviklinger. Stykket beskrives både som komedie og romantikk.

Pygmalion finner vi første i en gresk myte om en skulptør som forelsker seg i en av skulpturene sine, uten at dette nødvendigvis henspiller noe særlig til hverken handlingen eller slutten på stykket.

Uten å avsløre for mye: Avslutningen på stykket er noe mer åpen enn avslutningen på My Fair Lady. Shaw var særdeles misfornøyd med dette og skrev et post script til stykket som forteller hva som egentlig skjer med Eliza, Higgins og resten av gjengen. Dette er ikke en del av selve teaterstykket, men beskriver hvordan, og hvorfor, det går som det går. Det er egentlig ganske fint, men overlater jo også lite til mystikken. Det er litt som om Ibsen skulle skrevet stil om hva Nora gjorde når hun forlot hjemmet sitt.

Stikkord på tema: Klassereise, sosial mobilitet, sosiolekt, kvinnefrigjøring.

Pygmalion er et ganske lett teaterstykke å lese, det er grundige sceneanvisninger og det gjør det lett å sette seg inn i situasjonen. Det er fort gjort å lese, men det er også bare helt grei lesing. Teaterstykker er skapt for å ses, ikke leses.

IMAG0547

Noen favorittsitater:

“I sold flowers, I didn’t sell myself. Now you’ve made a lady of me, I’m not fit to sell anything else.” Eliza Doolittle

“The great secret, Eliza, is not having bad manners or good manners, or any other particular manners sort of manners, but having the same manner for all human souls: in short, behaving as if you were in Heaven where there are no third-class carriages, and one soul is as good as another.”  Higgins

Les/ikke les? Hvis du har sett My Fair Lady, men vil vite hvordan det egentlig går så kan du nok sette pris på dette stykket. Hvis ikke så tror jeg jeg ville anbefalt å oppleve det på scenen.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: