Lest: “Valley of the dolls” av Jacqueline Susann

26 Feb

Først litt om forfatteren… valley

Jacqueline Susann er for det meste kjent for Valley of the Dolls (1966). Verdenen hun beskriver i boka er tydeligvis selvopplevd (hele den der write what you know-greia) og biografien hennes fremstår som en kombinasjon av de tre hovedpersonene i boka.

Romanen er en Roman à clef, en roman fra virkeligheten, men med karakterenes navn endret.  Ryktene sier også at flere andre kjendiser fra datidens New York hadde var utgangspunktet for flere av karakterene. Susann bante med Valley of the Dolls veien for andre kvinnelige forfattere inne samme sjanger, som f.eks. Jackie Collins.

Hun skrev noen bøker til, men ingen av de oppnådde noe i nærheten av samme suksess som denne.

.. så litt om boka

Anne Welles er en småbyjente som reiser til New York ved første mulighet for å komme seg unna hjembyen og familien.Det eneste hun ønsker seg er en jobb og et liv i storbyen. Hun er selvsagt fantastisk vakker og får seg umiddelbart jobb som sekretær,  samt en millionær-forlovede. Hun blir også kjent med sangerinnen Neely O’Hara og modellen Jennifer North og sammen utgjør de bokens trio. På hver sin måte oppnår de suksess og nedturer både profesjonelt og privat i New York og Hollywood. Etterhvert blir det vanskeligere å håndtere virkeligheten uten tabletter i forskjellige farger som hjelper til. Hjelper til med å få dem opp om morgenen, og til sengs om kvelden.

Tittelen Valley of the Dolls henviser til kallenavnet på tablettenen: Dolls. Jeg har fortsatt ikke funnet noen norsk oversettelse av tittelen, men jeg regner med at den må ha eksistert på et visst tidspunkt.

Handlingen i boka strekker seg fra 1945 til 1966 og gir et ganske interessant bilde av en verden som de færreste har hatt et innblikk i. Både beskrivelsen av datidens New York og underholdningsindustrien. Åpenheten rundt sex, alkohol og rus har nok fått mange til å steile. Selv kunne jeg ikke helt tro at boka var skrevet i 1966, jeg ser for meg at så mye åpenhet rundt disse temaene må ha vært ganske progressivt på den tiden. Det forteller også noe om en tid der det ikke lengre var de de fra feil samfunnslag som ble narkomane, både husmødre og superstjerner fikk et glass dolls til å løse problemene sine. Men som boken (ikke overraskende) viser så gjorde de ikke det.

Utover settingen så kan jeg ikke si at jeg sånn hurra-meg-rundt-begeistret. Tror jeg leste et par Jackie Collins-bøker i tenåra og dette er ikke veldig annerledes. Tragisk ender det også. Jeg skjønner klassiker-stempelet rett og slett fordi den solgte så utrolig bra, og grunnen til at den solgte så utrolig bra er jo at ingen hadde gitt det samme innblikket i denne verdenen tidligere, men idag har den ikke så veldig mye å rutte med lengre.

Noen favorittsitater

“Oh Mama, I don’t know what I like or what I am. That’s why I want to go to New York.”

“Love shouldn’t make a beggar of one. I wouldn’t want love if I had to beg for it, to barter or qualify it. And I should despise it if anyone ever begged for my love. Love is something that must be given — it can’t be bought with words or pity, or even reason.”

Les/ikke les? Ikke les, det finnes så veldig mye annet å lese. Hvis du vil tilfredstille din indre kikkre så får du nok mer ut av å lese en av bøkene til Neil Strauss

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: