I anledning kvinnedagen tenkte jeg å komme med en liten 8. mars-spesial. Jeg er en av de som vegrer meg veldig for å kalle meg feminist, og som sjelden går i tog på kvinnedagen. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke syns likestilling er helt selvsagt, og at den tiden vi lever er den beste av alle tider, for å sitere Hilde Sandvik i BT idag. Det finnes så utrolig mye god litteratur som både handler om å være kvinne, eller viser oss hvordan kvinner har og har hatt det. Ikke minst er det mye flott litteratur som viser oss hvordan vi har kommet dit vi er idag, og hva alle mødrene har ofret. Derfor vil jeg komme med noen korte anbefalinger på noen bøker jeg syns alle burde lese.
Bilde lånt av forlaget
Lesingen min er ganske jevnt fordelt mellom mannlige og kvinnelige forfattere, men kjønnsperspektivet er noe som helt klart dukker oftere opp hos de kvinnelige. Som en stor fan av oppvekstromaner så er min første anbefaling den glimrende trilogien av om Elsi Lund av Bjørg Vik. Historien om Elsi Lund begynner med Store nøkler, små rom (1988), fortsetter med Poplene på St. Hanshaugen (1991) og avsluttes med Elsi Lund (1994). I bøkene følger vi Elsi fra hun er 4 år gammel og krigen akkurat har kommet til Norge og opp til hun flytter for seg selv når hun begynner å studere. Det er store forskjell på å vokse opp som jente og gutt på denne tiden og Elsi får hele tiden beskjed om at hun må passe seg for alle disse uendelige farene som unge jenter utsettes for. Der storebroren får leve mye mer fritt og bekrymringsløst, så er foreldrene mer overbeskyttende mot datteren som alltid står ovenfor faren for å bli gravid, få dårlig rykte eller bare ikke blir passet godt nok på. Her skjønner man virkelig at ting faktisk var ganske annerledes selv om det ikke er så lenge siden. Sammen med de flotte og tidsriktige beskrivelsene av St. Hanshaugen, venninnenes skjebner og et Oslo i oppvekst så er dette kort og godt fantastisk historiefortelling.
Som nevnt over så betegner jeg meg sjelden som feminist. Jeg, og mange med meg, syns på mange måter at begrepet har blitt kuppet av grupperinger som jeg sjelden klarer å sammenligne meg med. Dette er tydeligvis en problemstilling for flere enn meg, og dette er noe av det Caitlin Moran prøver å gjøre noe med i boka How to Be a Woman (2011).
“We need to reclaim the word ‘feminism’. We need the word ‘feminism’ back real bad. When statistics come in saying that only 29% of American women would describe themselves as feminist – and only 42% of British women – I used to think, What do you think feminism IS, ladies? What part of ‘liberation for women’ is not for you? Is it freedom to vote? The right not to be owned by the man you marry? The campaign for equal pay? ‘Vogue’ by Madonna? Jeans? Did all that good shit GET ON YOUR NERVES? Or were you just DRUNK AT THE TIME OF THE SURVEY?”
Med mye humor, og mange flotte betraktninger og fortellinger fra barndom, oppvekst og voksenliv klarer Caitlin å komme frem til følgende definisjon av å være feminist:
“So here is the quick way of working out if you’re a feminist. Put your hand in your pants.
a) Do you have a vagina? and
b) Do you want to be in charge of it?
If you said ‘yes’ to both, then congratulations! You’re a feminist.”
Kanskje litt enkelt, men fantastisk morsomt. Boka er også kommet ut på norsk med tittelen Kunsten å være kvinne.
Og sist, men ikke minst, så vil jeg trekke frem ei bok som jeg regner med de færreste ville forbundet med feminismen eller kvinnedagen: Bridget Jones dagbok (1996). Den trenger nok ingen introduksjon, de som ikke har lest boka har sett filmen. Bridget er et godt stykke unna feministidealet, hun roter rundt, lar menn definere seg, har lav selvtillit, er konstant på slankekur og presser seg inn i undertøy som bare kan sammenlignes med ting folk gikk i på viktoria-tiden og er på evig leting etter Mr Right. Samtidig så er hun en heltinne for så utrolig mange, hun er ekstremt populær nettopp fordi så mange kan kjenne seg igjen i henne. Hun klarer kanskje ikke å redde verden, men hun får en god del kvinner til å føle seg bedre om seg selv – og det syns jeg er verdt en salutt på denne dagen. Les også betraktningen I’m a Feminist — and I Love ‘Bridget Jones’s Diary’ av Jessica Reaves fra 2001. Jeg vil tro det er flere enn meg som kjenner seg igjen!
God lesing og gratulerer med dagen jenter!
Boka mi 
Hei, så fint å se deg her i bokbloggerverdenen – her kommer jeg til å kikke innom mer:)
“Kunsten å være kvinne” er fantastisk, og i anledning kvinnedagen vil jeg ellers anbefale å lese selve feministbibelen itself; Simone de Beauvoirs “Det annet kjønn”. Ellers er boka “Are Men Necessary? When Sexes Collide” av Maureen Dowd temmelig fornøyelig.
Jeg vil også slå et slag for noen norske, tøffe jenter det er verdt å lese, som aktualiserer kvinners (helse-)problemer i dagens samfunn, nemlig Kristine Getz og Kjersti Annesdatter Skomsvold.
Og til slutt: I dag er virkelig dagen å begynne å se HBO-serien “Girls” – for DET er feminisme, det – helt uten stereotypier:)
“Det annet kjønn” har jeg nå drasset rundt fra hybel til kollektiv til leilghet siden ex.phil uten å komme så veldig mye lengre enn til side 100, må nok bare innse at det skal mye til før den blir lest. Kjersti A. Skomsvold er utrolig festlig, men Kristine Getz har jeg ikke vært borti før. Skal sjekke henne ut, takk for tipset 🙂
Flott innlegg. Liker også å lese oppvekstromaner. Bjørg Vik sin triologi har jeg i bokhylla og jeg likte den veldig godt og har planer om å lese den på nytt. Har også lest novellesamlinger av henne. Har også forsøkt å få tenåringen i huset til å lese triologien, Men hittil uten hell. Boka om Bridget leste jeg før jeg så filmene som jeg har sett flere ganger. Fornøyelig.