Lest: “Stillstand” av Agnes Ravatn

19 Mar

ravatn1Kort sagt: Morsomt, kvass penn, babykino og ex.phil forelesninger og andre steder det ikke skjer noe spesielt, nynorsk, essay, tørrvittig, le høyt på trikken, 17. mai-tale og klosterliv.

Først litt om forfatteren…

Agnes Ravatn har gitt ut romanen Veke 53 (2007), ei fanzine og de to essaysamlingene Stillstand (2009) og Folkelesnad (2011). Hun er utdannet på Skrivekunstakademiet i Bergen. Hun jobber til vanlig som journalist i Dag og tid.

Dama er morsom, veldig morsom.

Og så litt om boka..

Boka består av essay som Ravatn har skrevet for Dag og tid. Utgangspunktet for essayene er steder og situasjoner der det egentlig ikke skjer så mye. Hun begynner med å tilbringe to dager på en kafé i Ålesund, der hennes fantastiske observasjoner nøster opp den ene tankerekka etter den andre. Slik fortsetter det og ferden går til et kloster i Roma, til babykino uten egen baby, på ex phil-forelesning og 17. mai-talen i hjembygda.

Man kan selvsagt argumentere for at dette er steder det skjer ganske mye, men slik hun plasserer seg inni, men samtidig utenfor situasjonene så skjer det mye. Alt skjer selvsagt inni hennes hode, alle scenario og alle potensielle samtaler spiller seg ut på en fornøyelig måte. Jeg blir helt misunnelig av kreativiten. Skulle ønske mine tankerekker også så sånn ut. Og kanskje gjør de det, jeg skriver de jo bare ikke ned.

Prøvde å forklare konseptet for en kamerat og han sammelignet det med Åpent bakeri-scenen i filmen 31. august der hovedpersonen sitter på kafe og bare observerer alt som skjer rundt han. Og det er jo litt sånn, bare at du får tilgang til de vittige tankerekkene til observatøren også.

Undertittelen Siviliasjonskritikk på lågt nivå er noe som bare sniker seg inn underveis. Ikke overraskende så stiller Ravatn seg en smule kritisk til flere av de situasjonene og menneskene hun møter. Det er mye som er galt med de forskjellige miljøene hun havner i, men det er kanskje ikke så rart når hun reiser fra Syden til ex.phil forelesning til Rorbua i Tromsø. De fleste intellektualistiske akamemikere slash kunstnere vil nok ikke klare å ta disse situasjonene helt seriøst. Det gjør det ikke mindre underholdende for oss som mener vi er på omtrent samme nivå selv.

Noen favorittsitater:

“Men femti timar, rett nok fordelt på fleire dagar, er alt i alt ikkje så mykje, hadde det ikkje vore for at dei spelar den same brende CD-en om att og om att her. Då ‘Din dag’ med Åge Aleksandersen kjem for tjuande gang, begynner det å bli vanskelig å halde seg, og mange tanker melder seg, t.d. at dette på ingen som helst måte er min dag, og om det er verdt å vikle seg inn i ein Åge Aleksandersen-psykose berre for dette?”

“Forelesaren repeterer og repeterer at forelesningsnotata ligg ute på nettet, klare til nedlastning. Dette er eg sterk motstandar av. Alt som er lett , er nedbrytande. Studenter fortener å kjenne seg dumme og utilstrekkelege – då vil ein søt sosialdarwinistisk effekt oppstå.”

Les/ikke les: Les! Så morsomt, så enkelt!

(Egentlig hadde eg lovt meg sjølv at eg skulle freiste å skrive denne omtalen på nynorsk, men etter å ha skrive denne setninga så måtte eg innsjå at eg ikkje er heilt klar for det enno.)

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: