Jeg har lest en del gode bøker i det siste, og jeg har også lest noen bøker som bare var helt greie, og de aller fleste bøkene har vært så gode at jeg har anbefalt andre å lese dem. Samtidig så kjenner jeg at jeg savner å lese ei skikkelig god bok. Ei bok som bare fanger deg helt inn og ikke vil la deg slippe unna hverken under eller etter.
Dessverre er det vanskelig å finne ut om ei bok er skikkelig bra før man leser de, men jeg har funnet 3 ganske sikre tegn som dukker opp underveis i lesinga på at ei bok er helt fantastisk. Kanskje kjenner du deg igjen?
Du begynner å tenke sånn som forfatteren skriver…
Denne er kanskje litt vanskelig å forklare, men hvis dette skjer med deg så kjenner du deg sikkert igjen. Det er bare noe med skrivestilen til noen forfattere som kryper inn i hodet ditt og får deg til å tenke i sånne setninger, sånne vendinger eller med slikt språk. Det varer kanskje ikke veldig lenge etter at jeg har lagt fra meg boka, men det er likevel ganske lett gjenkjennelig.
Tror den siste boka det skjedde med meg meg var Jo fortere jeg går jo mindre er jeg av Kjersti A. Skomsvold. Hun skriver sånne flott, korte setninger som bare henger ved. Naturlig nok er dette mest vanlig med bøker jeg eser på norsk siden jeg for det meste tenker på norsk, men det skjer at engelske bøker sniker seg inn sånn også. Med en gang dette begynner å skje så skjønner jeg at dette er ei skikkelig bra bok.
Du tenker på hvordan det går med karakterene når du ikke leser i boka…
Av og til ender jeg opp så langt inne i universet til ei bok at selv når jeg legger fra meg boka så lever karakterene videre i bakgrunnen. Jeg tar meg selv i å lure på hva karakterene gjør nå, hva som kommer til å skje med dem og dikte videre. Da jeg leste Tatt av vinden for mange år siden så tok jeg meg selv i å lure på hvordan det gikk på Tara mens jeg satt på bussen eller spiste middag. Hva drev karakterene på med, kanskje spiste de også middag. Dette er kanskje mest vanlig med ganske lange bøker, det tar litt tid å komme seg så langt inn i ei handling, men det skjer og da er det helt klart ei bok som sitter skikkelig igjen.
Bilde lånt fra We Heart It
Du angrer på å ha lest boka…
Den beste og verste følelsen i hele verden er når du nærmer deg slutten på ei bok og du bare vil at den skal fortsette. Enda verre er det når du har lest ut en bok og angrer som en hund fordi du skulle ønske du kunne oppleve den på nytt igjen en gang til. Du er skikkelig misunnelig på de som ikke har lest boka nettopp fordi de får lov til oppleve den for første gang.
Dette er kanskje det aller sikreste tegnet på at ei bok har truffet skikkelig godt og dette er ofte de bøkene jeg ender opp med å lese flere ganger og med jevne mellomrom. Girlfriend in a Coma av Douglas Coupland var definitivt ei sånn, Outsiderne av Susan E. Hinton eller Under bordet av Heidi Linde er andre eksempler. Dette er gjerne bøker jeg nesten vegrer meg for å anbefale til venner fordi jeg ikke klarer tanken på at de ikke skal like de like godt som meg.
Sånn! Hvis jeg nå bare kunne finne noen sikre tegn på at ei bok er helt fantastisk før jeg leser den så hadde jo det vært helt gull. Nå skal jeg sitte på hendene mine til Platekompaniet slutter å ha 3 engelske pocketbøker til 200 kr. Ønsk meg lykke til med det. 🙂
Boka mi 
Jeg kjenner meg igjen! Spesielt de to siste, og noen ganger gruer jeg meg så mye til en bok er slutt at jeg leser den ekstra sakte 🙂
Ja, samme her. Jeg porsjonerer ut de siste kapitlene slik at den skal vare så lenge som mulig:)
Her var det jammen noen som har analysert seg fram til tre supre sikre tegn! Akkurat sånn er det- morsomt innlegg!
En av de siste bøkene jeg leste som var sånn, er “I en annen verden” av Grace McCleen. Ei forsiktig anbefaling fra meg- les den, eller spar den- det er absolutt ei bok jeg skulle ønske jeg ikke hadde lest… Enda! Forresten: den ser du er fabelaktig bare ved å studere framsidebildet ;o)
Takk for tipset, skal sjekke den ut! Men hva er det de sier? “Don’t judge a book by its cover” 🙂 Må jo innrømme at jeg ofte blir trukket mot en bok hvis den har et fint omslagsbilde e.l., men mange av de flotteste bøkene jeg har lest har hatt skikkelig kjipe omslag også 🙂