Lest: “Moab is My Washpot” av Stephen Fry

Kort sagt: Komiker, oppvekst, biografi, ungdomsforbryter, England, kostskole, utdannelse, homofili, vennskap, mistilpasset ungdom, besteselger.

Først litt om forfatteren…

Som jeg skrev da jeg kjøpte boka så er Stephen Fry kanskje en av Storbritannias morsomste menn. Per nå kanskje mest kjent for programmet QI som går på BBC Entertainment, men ellers også som forfatter, skuespiller, sketsje-maker og regissør (++). Han har spilt i alt fra Blackadder til Bones. Anbefaler å lese den mye mer utfyllende wikipedia-artikkelen om fyren for mer info om alt mulig han har bedrevet tiden sin med.

… og så litt om boka

Biografien omhandler sånn ca de første 20 årene av livet til Stephen Fry, i hovedsak årene han går på forskjellige kostskoler i England, finner ut av sin seksualitet og det til slutt går på ræva og ender i fengsel for stjæling. Hvem skulle trodd?

Altså, dette er jo ikke nytt, men det er jo kanskje ikke slik at folk tror det kan gå så galt med en så ordentlig og posh fyr. Boka begynner å bli ganske gammel nå, den ble utgitt i 1997 og mesteparten av innholdet deler Mr Fry ganske fritt av i både i intervjuer og ved andre muligheter. Boka ble en stor suksess, uten at jeg (etter å ha lest den) helt kan skjønne hvorfor. Kanskje det nettopp var sjokket over typens bakgrunn som gjorde boka så stor?

Jeg er en stor fan av komikeres selvbiografier, eller selvbiografiske bøker (bøker som ikke nødvendigvis er kronologiske, men inneholder episoder fra kjendisens liv). For det meste er det temmelig morsomme greier, gode historier – gjerne om folk som ikke har de samme sperrene som normale folk. Bedwetter av Sarah Silverman og Bossypants av Tina Fey + alt av Chelsea Handler er gode eksempler.

Nå er det klart at Stephen Fry heller ikke har de samme sperrene som vanlige folk, forholdsvis klepto og lystløgner med en spesiell interesse for å bli tatt – MEN det blir ikke morsomt. Jeg trakk ikke på smilebåndet en eneste gang og da blir 448 sider med kostskole og ung gutts seksualitet litt langt. I tillegg så klarer han ikke å bestemme seg for om det skal være en kronologisk fortelling om hans oppvekst, eller om han skal hoppe frem og tilbake, hinte fremover og legge ut på lange rants og vurderinger om det ene og det andre emnet med en nåtids-vurdering.

Boka har selvfølgelig noen positive sider også, jeg lærte veldig mye om hvordan synet på barn, familie og utdannelse var i England på denne tiden og det er jo ganske interessante greier. Noe av det er nok fortsatt ganske likt idag, mens andre ting (f.eks. syn på oppdragelse og avstraffing) har forvandlet seg mye mer de siste 30 årene enn det det har gjort de foregående 300.

Den ganske rare tittelen blir ikke forklart i boka, men nevnes i forordet som er skrevet på et senere tidspunkt. Det forklares med at det kommer fra Salmenes bok i Bibelen, men ellers ikke har noe særlig med innholdet å gjøre.

Les/ikke les? Les hvis du er en stor fan!