Boka jeg vil brenne

Dagbladets Magasinet har en spalte som heter Bokettersynet hvor de besøker kjendiser og utforsker bokhyllene deres. Gjennom inspeksjon og faste spørsmål får kjendisen lov til å snakke om sitt forhold til bøker og litteratur. Jeg syns alltid det er ganske spennende å se hvilke kjendiser som “ligner meg” i smak, men det som er nesten like spennende er de faste spørsmålene de får. 

Et av de faste spørsmålene dreier seg om å finne ei bok de syns er skikkelig dårlig, eller som var totalt bortkastet tid. Det som er litt interessant er at dette spørsmålet tidligere var formulert som Boka jeg vil brenne, for ikke så lenge siden ble spørsmålet endret til Boka jeg vil glemme.

Dette er kanskje ikke så rart, jeg tror nesten samtlige av kjendisene som har blitt spurt om dette har begynt svaret sitt med “Nå syns jeg jo ikke man skal brenne bøker” eller “Jeg ville nok ikke brent denne boka, men…”. Ingen vil ha på seg at de har lyst til å sette fyr på ei bok (og det skjønner jeg som bokelsker godt), men hvorfor er det egentlig så tabu å i det hele tatt tenke tanken?

Spørsmålet et fortsatt illustrert med en liten flamme…

Spørsmålet om hvilken bok man vil brenne er selvsagt satt litt på spissen, men poenget er jo å dra fram ei bok som er bortkasta tid, skikkelig dårlig eller på annen måte er helt bak mål. Og alle disse kjendisene klarer å dra fram ei bok som de selvsagt ikke vil brenne, men som er helt ræva på en eller annen måte. Ofte med gode begrunnelser (alle har jo lest noe på et tidspunkt som var skikkelig crap).

Brenning av bøker er noe som forbindes med regimer som ønsker å undertrykke nye ideer, sine motstandere ellersamfunns- progresjon. Eller trangsynte folk som er redd for hva som skjer hvis folk får spre ideene sine til andre. Mye av dette er fantastisk ting som litteraturen bringer med seg. Noe av respekten for bøker handler selvsagt om at man skal ha respekt for forfatteren, den som har skapt et litterært verk, på samme måte som man vil respektere en billedkunstner sine verk.

«Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.» Heinrich Heine

Nå burde selvsagt jeg også klare å avsløre hvilken bok jeg ville svart hvis Bokettersynet hadde spurt meg. Men jeg vil selvsagt ikke brenne bøker, det syns jeg ikke man skal gjøre. Eller jo, vent. Jeg – i likhet med noen jeg ikke liker å sammenligne meg med – kunne nok likevel funnet på å brenne bøker som virkelig går imot mitt verdisyn. Bøker som fornekter Holocaust kanskje? Eller bøker forfekter grusomme raseideologier. Eller kanskje de som rettferdiggjør overgrep mot barn. Men det ville vel alle tillate seg, eller..?

Jeg vil heller ikke brenne bøker, men jeg syns det må være lov til å si at noen bøker er dårlige. Noen bøker er skikkelig bortkastet tid. En god del bøker ville jeg til og med klart å kaste i søpla (det er svært få, men det har skjedd).