Så morsomt å lære noe nytt. En mulighet til å utvikle seg. Noe jeg kan putte på CVen. I januar brukte jeg alle disse argumentene for å melde meg opp i faget Barnerett på UiO. Jeg har gått på de fleste forleseningene, men har nå også innsett at jeg må nok lese pensum også for å kunne stå på eksamen.
Derfor må jeg de neste seks ukene prioritere disse…
…fremfor disse 😦
Temaet er kjempespennende, men som vi alle vet så er aldri skjønnlitteratur så fristende som når man skal lese til eksamen. Alle sidene jeg noensinne har lest av Forbrytelse og straff har blitt lest i eksamenstida. Det øyeblikket jeg er ferdig med eksamen har jeg også mistet interessen for Forbrytelse og straff og lagt den bort.
Holder forresten fortsatt på A Confederacy of Dunces. Har bært rundt på den i ei uke, men har fortsatt ikke komme lenger enn til side 35. Kjenner jeg kanskje kommer til å legge den fra meg hvis jeg ikke får et gjennombrudd i helga. Hovedpersonen, en skikkelig Fatso-karakter, er så motbydelig og irriterende at hele boka byr meg imot og det skaper ikke akkurat leselyst. Jeg har, som dere kan se, nok av andre spennende bøker å ta fatt på!
Boka mi 
Legg gjerne igjen en kommentar!