Det finnes knapt en norsk oppvekstroman som ikke inneholder skildringer av 17. mai. Lars Saabye Christensens Beatles er en av dem og jeg plukket ut en bitteliten bit av guttas 17. mai, tror dette er noe mange kan kjenne seg igjen i:
“Sola forsvant igjen, tok med seg fargene og ropene. En mørk sky lukket seg over oss og de første dråpene hamra i hue.
– Vi stikker hjem til meg og eter is, sa John.
Folk fløy i alle retninger, storma forbi oss med barnevogner og unger og hunder på slep. Trompeter og sløyfer lå igjen i søla, nedtrampa flagg, et par sko som noen hadde løpt ifra. Vi var så våte allerede at det ikke var noen vits i å beinfly.”
Gratulerer med dagen, folkens! Hipp hipp hurra!
Legg gjerne igjen en kommentar!