Godtepose med bøker

Denne måneden bor jeg på hybel pga oppussing i heimen. Siden jeg selvfølgelig hadde store planer om å lese bøttevis av bøker ila juni så måtte jeg flytte med meg alle bøkene jeg skulle lese ut av leiligheten min. Løsningen ble et stort nett som nå oppbevares under kontorpulten min. Skikkelig digg å bare kunne dykke ned i posen for å finne neste bok på menyen.

Utvalget består i hovedsak av bøkene som er omtalt i innlegget om Sommerlektyre (pluss noen andre som bare har dukket opp underveis).

Nå er jeg straks ferdig med Jane Eyre, så da ble neste godbit Cold Spring  Harbor av Yates.

Omtale av Jane kommer ila helga!

Lest: “Den lille prinsen” av Antoine de Saint-Exupéry

Kjappomtale

Den lille prinsen (1943) av Antoine de Saint-Exupéry er ei sånn bok jeg har hørt mange referanser til, men visste lite om før før jeg leste den nå. Den er kanskje mest kjent for hvor mange språk den er oversatt til (over 180 språk og dialekter ifølge wiki)  og at den er ei velkjent bok å lese når man holder på lære seg fransk. Utover dette så er det lite snakk om og referanser til innhold eller tema.

Innledningsvis begynner historien med en fortelling om når hovedpersonen som barn skal tegne en tegning, men som de voksne ikke forstår. De voksne ser klarer ikke å se det han egentlig har tegnet, han kommer fram til at voksne skjønner seg rett og slett ikke på barn. Bokas faktiske historie begynner når hovedpersonen, som i voksenlivet er blitt pilot, styrter i ørkenen. Han må bli i ørkenen for å prøve å reparere motoren på flyet sitt. Etter et par dager i ørkenen møter han ganske uventet på en liten gutt, en liten prins, som har kommet fra sin enmanns-planet til jorden. Han forteller historien om sitt liv på planetet B612 og hans lange søken etter en venn.

Noe av det som gjør boka så spesiell er forfatterens egne illustrasjoner som dukker opp underveis under pådekke av å være hovedpersonens egne tegninger til den lille prinsen. Du får faktisk se tegningene som det refereres til underveis, noe som gjør historia mer levende.

Er det ei barnebok? Det er vanskelig å si om boka er ei barnebok. Den tar for seg veldig kompliserte og voksne temaer, men samtidig er både utformingen, tegningene og språket tilpasset barn. Tema som død, vennskap, forfengelighet, ensomhet og menneskets natur er skrevet som fra et barns synspunkt, men samtidig blir temaene som voksne at jeg ikke helt kan se for meg hvordan barn kan skjønne helt dybden i de. Det må kanskje i tilfelle være eldre barn det er snakk om.

Noe av det boka lykkes best med er å vise frem hvordan voksne mister alt det magiske i sin verden.  Mens man fortsatt er barn så er det naturlig å tro på at ting i verden kan være magisk, men så blir man voksen og man alt må ha en naturlig forklaring. Voksne mister rett og slett kontakten med sin egen fantasi, muligheten til å oppfatte verden som noe annet enn akkurat det den framstår som.

Av rene tilfeldigheter så leste jeg min bok i en fantastisk flott pop-up-versjon, utrolig morsomt og noe som gjorde boka mye mer spennende. Pop-upene er basert på forfatterens egne tegninger og er tro mot originalen. Anbefales!

Alt i alt: Jeg kan godt skjønne at dette er en klassikere, men jeg sliter litt med å finne målgruppen. Temaene er veldig voksne og til tider blir det ganske trist, men samtidig så gjør det det lettere å fordøye sånn tunge tema.

Å gjøre ingenting med Jane

Den lille tiden jeg bruker på å lese for tiden tilbringes sammen med Jane Eyre. Fantastiske flotte, deprimerende, ettertenksomme, nøysomme og lengtende Jane.  Med sine 460 sider så kommer den nok til å ta litt tid, men jeg tenkte jeg skulle dele litt ervervet inspirasjon fra Jane mens jeg holder på.

Det er sikkert mange andre også som sliter med å klare å gjøre absolutt ingenting. Å bare sitte, gå eller stå et sted uten å snakke med noen, sjekke telefonen, lese noe eller på en eller annen måte gjøre noe annet enn å bare være. For Jane derimot så er dette ganske naturlig, og jeg ville derfor dele litt til inspirasjon og påminnelse for meg selv og andre.

“Han lukket vogndøren og kløv opp på sitt eget sete der utenfor, og så kjørte vi. Tempoet var bedagelig og gav meg rikelig tid til refleksjon; jeg var glad for omsider å være så nær reisens mål, og der jeg lente meg tilbake i det komfortable, om enn ikke elegante kjøretøyet, lot jeg tankene vandre i ro og mak.”

“Marken var hard, luften var stille, min vei var ensom; jeg gikk fort til jeg fikk opp varmen, og deretter sakte for å nyte og analysere den gleden som timen og omgivelsene skjenket meg.”

I det siste har jeg blitt veldig bevisst på at det eneste tidspunktet jeg ikke gjør noe er når jeg ligger og prøver å sove. Da er det kanskje ikke så rart at jeg blir liggende å tenke på både det ene og det andre som jeg ikke har hatt tid til å prosessere i løpet av dagen fordi jeg ikke har gitt hjernen fri i det hele tatt.

Så nå skal jeg gjøre som Jane,  jeg skal gjøre det jeg kan for å bruke litt tid hver dag på ingenting. Anbefales!

Slenger med noen bilder som passer til temaet. La tankene flyte.

Lest: “Mørkets hjerte” av Jospeh Conrad

Kjappomtale

Mørkets hjerte (1899) er kanskje den boka jeg har lest i det siste der jeg har vært mest aktiv med penna i margen. Makan til fantastiske setninger (spesielt for den norske oversettelsen). Nå har det seg dessverre slik at min utgave ligger nedpakket for tiden, men jeg har brukt fantastiske interenettet for å finne noen av sitatene.

Boka forteller historien om Marlowe, eller strengt tatt så forteller Marlowe historien fra da han jobbet som kaptein for et fransk handelskompagni på Kongofloden. Marlowe tar på seg oppdraget å reise oppover floden for å finne en av kompaniets mest suksessfulle og sagnomsuste elfenbenshandlere: Kurtz.  Hans fortelling består av reisen til handelstedet, ferden oppover floden for å finne Kurtz, og hva som skjer etter at han har vært der. Gjennom reisene beskriver han verden og menneskene rundt seg slik han ser den. Spesielt hans beskrivelser av de innfødte er nok de som har fostret mesteparten av omtalen av boka.

Min utgave av boka er en av de der man bare får masse omtaler av boka bakpå. Ganske irriterende for da få man jo bare vite hva andre syns, ikke hva den handler om. Men så leser man boka og skjønner at det er kjempevanskelig å beskrive innholdet så kort og konsist som på en vaskeseddel.

Boka er ganske kort, men rommer veldig mye. Noen av de delene der de innfødte beskrives er så fryktelige at jeg mått spole litt innimellom. Conrad ble beskyldt for rasisme og å fremstille afrikanere som avhumaniserte og degraderte. Jeg leste ikke boka slik. Beskrivelsene er fæle, men de står heller som en beskrivelse av hvordan kolonistene så afrikanerne, ikke hvordan Conrad selv så dem. Den beskriver kolonistenes overgrep på en mye mer reell måte enn annen litteratur hadde gjort for europeere på den tida.

Beskrivelsene, settinga og feelingen er grusom, deprimerende, kvelende og kvalm. Det skjer lite, men beskrivelsene av det lille som skjer er inneholder så mye mer enn handlinga. Den er vel så mye handling som miljø og beskrivelse.

Boka er i tillegg kjent som hovedinspirasjonen til Francis Ford Coppolas Apokalypse nå!.

Noen favorittsitater:

“Rare greier, dette livet – dette merkelige og nådeløst logiske arrangementet som er så til de grader fånyttes. Det beste du kan håpe på, er å høste litt egeninnsikt – og den kommer alltid forseint – uutømmelig grøde fylt av anger og ruelse.”

“Vi hørte ikke en eneste lyd. Du står og ser deg forundret rundt, og begynner å lure på om du er blitt døv – og så faller natten plutselig på og gjør deg blind i tillegg.”

Alt i alt: Verdt å lese, verdt å streke under, verdt å fordøye.

Avbrutt

Det er heldigvis lenge mellom hver gang, men denne gangen gir jeg opp. Jeg må bare innse at boka En komikers oppvekst av Jonas Gardell kommer jeg ikke til å lese ut. Jeg har lest halve boka, men det har tatt sin tid og jeg har på ingen måte hatt særlig lyst til å lese videre.

Jeg trodde jo først og fremst at boka skulle være morsom. Hvordan kan det ikke være det med en sånn tittel, og en så morsom forfatter? Men nei. Boka handler om oppveksten til utenfor-gutten- Juha, med spede innblikk i hans angsfylte voksenliv som komiker. Juha gjør alt han kan for å være morsom og for å passe inn, men likevel så gjør han det aldri helt. Alt i alt ganske deprimerende greier.

Siden det er såpass kort tid siden jeg leste Sumobrødre så orker jeg heller ikke mer ungdommens råskap og beskrivelser av hvor fæle barn kan være mot de som er annerledes. Jeg er klar over at det er sånn oppveksten er, at det er sånn barn oppfører seg mot hverandre og at foreldre bare aldri helt skjønner greia, men akkurat nå orker jeg ikke lese mer om det. Boka blir lagt på hylla, og jeg tror nok dessverre ikke jeg kommer til å plukke den opp igjen.

Lest: “The Palace of Strange Girls” av Sallie Day

Kjappomtale

Året er 1959 og familien Singleton er som vanlig på ferie i kystbyen Blackpool. Mora Ruth bruker mesteparten av sin tid til å passe på at familien til enhver tid er perfekt, at barna oppfører seg og fremstår som rene, og at yngstedatteren Beth skal holde seg frisk. Til tross for hennes anstrengelser for familien så driver hun de bare lengre og lengre fra seg. Faren Jack har blitt oppsøkt av noen han kjente under krigen som han trodde han aldri skulle høre fra igjen. Eldstedatteren Helen vil bare være en vanlig tenåring, men kveles av morgen påpasselighet. Gjennom sitt vennskap med en av hotellets servitriser begynner hun å teste ut grensene. Sjuåringen Beth har lyst til å være tøff, men overbeskyttes av moren og må til stadighet passe seg for alt som er farlig.

Landsdelen, og bomullsindustrien som den lever av, er i endring, noe som påvirker hele feriestedet. Ettersom ferien skrider frem endrer  ting seg litt og litt for hver av medlemmene i Singleton-familien og deres venner.

Settinga i Blackpool gjør veldig mye for stemninga i boka, de engelske somrene hvor det like godt kan regne som ha skyfri himmel passer godt inn historien. Eller historien passer godt inn i den, alt ettersom. Dette er noe forfatteren virkelig lykkes med. Historien hopper fra den ene karakteren til den andre, noe som både brekker opp historia og gjør den mer engasjerende. Jeg bryr meg om karakterene det er spennende å se hva som skjer med dem, selv om de på hver sin måte kan være usympatiske og egoistiske.

Det begynner å bli noen uker siden jeg leste denne, og den er heller ikke det største litterære verket jeg har lest, så jeg kommer ikke med en mer dyptgående omtale. Den er generelt bare god og grei underholdning.

Alt i alt: God sommerlesing, fantastisk setting med karakterer du faktisk begynner å bry deg om. Ta den med deg på sommerferie!

Lenke: “Hyller i en bokløs tid”

Godt skrevet om bøker i dagens hjem i Osloby idag:, sjekk den ut!

“Der det er hjerterom, er det husrom. Er man glad i bøker, finner man rom for dem. Om så i et trappetrinn, eller bak et trappetrinn. Under sengen. Over vinduet. I vinduskarmen. Man setter dem dobbelt i bokhyllen hvis den er dyp nok. Man setter to hyller mot hverandre med kortsiden inn mot en felles vegg – eller bolter dem fast i taket. Men aller først prioriterer ekte bokelskere å bruke veggplass som tross alt finnes, til nettopp bokhyller! Sånn er det. Så enkelt. Og så vanskelig.”

Lest: “Sumobrødre” av Morten Ramsland

Kjappomtale

Handlingen er satt til Odense på begynnelsen av 1980-tallet og oppveksten til 11-årige Lars. Lars bor sammen med foreldrene sine og lillebroren Overbittet. I boligfeltet Paradishagen er det ungdommens råskap som gjelder:  gi og få juling. Lar gir de som er yngre enn seg juling, og får juling av de som er eldre enn seg. Sånn er det bare. Juling er makt og juling er det eneste som teller for Lars sumobrødrene hans.

Jeg er over middels begeistra for oppvekstskildringer, spesielt de som skildrer varme forhold og vennskap mellom barn. Dette er ikke en sånn bok. Dette er ei bok som i hovedsak og gjennomgående inneholder de delene av oppvekstskildringer som jeg helst hopper over: Barn som er slemme mot hverandre. Det er i hovedsak det de gjør i denne boka. Jeg slutter aldri å bli sjokkert over hvor brutale og slemme barn kan være mot hverandre, og her tar de virkelig løs. (Jeg har ikke sjekka, men jeg vil tro at boka er basert på forfatterens egne opplevelser og det gjør det enda verre.) Det blir så ekkelt at jeg egentlig ikke har lyst til å lese den ferdig og jeg måtte rett og slett hoppe fremover når det ble for ille. Sier kanskje mer om meg enn boka, men det var iallefall ikke behagelig.

Ellers inneholder boka mange av de samme elementene som andre bøker i samme sjanger:

• Foreldre som ikke  har det bra sammen
• Spenningen ved å få fatt i et pornoblad
• Familier med hemmeligheter som barna ikke får helt tak på
• Det første begjæret
• Den evinnelige jakta på godteri (eller penger til godteri)
• Hovedpersonens angst for… livet, å bli forlatt, foreldrene, døden, osv.

Boka er bygd opp av mange og korte kapittel. Noen steder minner boka nesten mest om ei novellesamling, men samtidig er det ei gjennomgående historie som blir fortalt med en framdrift. Det gjør det lettere å lese den, men også lettere å legge den fra seg.

Alt i alt: Jeg likte forfatterens forrige roman Hundehode (2005) bedre, denne er ganske annerledes og litt for  brutal og hjerteskjærende for min del.

Sommerlektyren 2013

Henger meg på Anita sitt initiativ  om å sette opp pensumliste for sommerens lesing. Siden jeg nå har svettet endel over faktisk ekte pensum, så er det ekstremt godt å vite at all lesing de neste to månedene er kun for underholdningens skyld. Nå er til og med ferien booket (øyhopping i Hellas!) og  jeg har masse late timer i solen å se frem til! Sjekk ut lenker nederst for se hva andre skal lese.

Uten noe mer om og men, her kommer altså bøkene som skal leses frem til august:

En sjøens helt av Jon Michelet er en langlesing som jeg gleder meg skikkelig til. Når man kommer fra en familie hvor mennene dro ut på sjøen straks de fikk bart, og kvinnene gikk hjemme og ventet, så har man hørt endel historier om dette livet. Om boka lever opp til “virkeligheten” blir spennende å se.

Enda en langlesing: The Secret Keeper av Kate Morton. Har lest Morton sine tidligere bøker. Syns historiene har en tendens til å bli litt like, men når man først dras inn i historien så blir man der. Denne får nok gleden av å bli med på ferie, perfekt for strandliv og flytur vil jeg tro.

Jill Mansell er en av disse chick-lit forfatterne som produserer standard-bøker med helt greie og underholdende bøker sjangeren. Tror nok denne vil gli inn det ene øret og ut det andre. Blir nok også med i feriesekken.

Den første av sommerens skikkelige klassikere: Moby Dick av Herman Melville! Boka skal egentlig leses i bokklubben min, men selv om vi egentlig ikke har nødt til å ha lest den ferdig før september, så satser jeg likevel på å lest den i løpet av sommerferien. Ser for meg at man nok får mer ut av denne ved å lese den i ett strekk, heller enn stykkevis og delt.

Richard Yates er en av de forfatterne som jeg har et litt ambivalent forhold til. Jeg elsket The Easter Parade, mens Revolutionary Road kom jeg aldri særlig langt med. Cold Harbor Spring dukket opp i en billigkurv for en stund tilbake, og selv om vaskeseddelen ikke umiddelbart fenget, så kom jeg fram til at han måtte få en sjanse til. I denne boka er det nok nok en gang duket for tragedie hvis jeg kjenner Yates rett.

Kjør meg til slottsparken av Gustav M. Galåsen er undertitulert som en roman fra virkeligheten og omhandler forfatterens kamp for å få kjæresten sin ut av heroinhelvetet. Dette er visstnok en av åttitallets store klassikere inne denne sjangeren, og en av de første innblikkene i en verden som de fleste nordmenn på den tiden ikke hadde noe forhold til. Jeg forventer kanskje ikke at den skal være så bra, men noe må det da være med denne boken siden den nå kom i nytt opplag. Blir spennende å se hvordan tidens tann har behandlet den.

Stor klassiker nummer to: Charlotte Brontë sin Jane Eyre! Jeg har aldri lest noe av Brontë-søstrene, men jeg har sett divere filmatiseringer, inkludert den nyeste filmatiseringen av denne boka. Jeg er spent på å oppleve dette berømte verket, hva er det egentlig med denne boka som har fortryllet så mange?

The Legacy er ei bok litt i samme sjanger som Kate Morton sine. Som jeg skrev i forrige innlegg så er jeg faktisk usikker på om jeg har lest denne før… Men det er bare en måte å finne ut av det på, nemlig å lese den.

Det er de bøkene jeg har så langt, slenger med et bilde av meg som  nyter eksamenspils med Mørkets hjerte i sola. Nå kan sommeren bare komme!

Lyst til å vite hva andre skal lese?