Oslosommer: Med Moby på flytebrygga

Hva kan være bedre omgivelser for å innta en av verdens største klassikere enn 28 grader og strålende sol i Oslo?

Hellas: 10 dager – 6 bøker

En fantastisk ferie i Hellas er over. Dagene har bestått i late strand-dager, ettermiddager på balkong, timesvis på diverse ferger, øl og iste – og selvsagt noen bøker.

Første fristelse er som alltid flyplassens bokhandel. Jeg har en evigvarende frykt for å ikke få ha nok lesestoff med på tur og jeg kjøper alltid minst ei bok på Gardermoen. Denne gangen ble det ei bok jeg har hatt lyst på ganske lenge: Det var DDR – fortelingar om eit nedlagt land av Astrid Sverresdotter Dypvik.

Ei veldig underholdende bok som jeg skal skrive en egen omtale av ettehvert.

Deretter hoppa jeg videre til sånn ekte ferielektyre: På øverste hylle av Jill Mansell. Denne får nok ingen egen omtale, men kan avsløre at den er helt innafor chick-lit sjangeren og passer godt på ei strand!

Etter å ha lest denne så var det på tide med avreise fra Rhodos og jeg byttet ut denne med et par andre av samme kaliber på hotellets  bokbytte-hylle. Girls in white dresses av Jennifer Close var lettlest og underholdende, men også tidvis irriterende skrevet. Den lettet iallefall en 9 timer lang fergetur fra Rhodos til Santorini.

Mer av samme kaliber fulgte på Santorini med The Holiday av Erica James, kanskje den jeg likte aller minst (klisjefylt og feik). Etterhvert ba min reisekompanjong meg om å lese noe annet fordi hun ble så irritert over klaginga mi over det dårlige språket som strakk seg over 520 (!) sider. Jeg leste den ut, men det var bare såvidt.

Deretter var det videre til Mrs Dalloway – forsøk nummer to for min del… Omgivelsene på Santorini og Paros var iallefall fine og jeg liker boka bedre etter at jeg leste den enn underveis. Egen omtale på vei.

Til slutt kom selve sukkerbiten, jeg hadde kommet tilbake til lettfordøyelig dokumentar: Manhattan – historier om New York av Torgrim Eggen. Han skriver lettbent om Manhattans kulturhistorie på flere nivå. Egen omtale kommer etterhvert.

Og ja, det er vanskelig å se, men det er faktisk det der Akropolis i bakgrunnen.

Til slutt måtte jeg selvsagt innom en flyplass for å komme meg hjem. Og det førte selvsagt til ei ny bok. Godt sommeren ikke er over enda.

Sommerferie neste!

Stikker sørover en tur…

… tar med meg denne gjengen:

Snakkast 🙂

Reiseguider er også bøker!

Noe av det beste med å reise på ferie er å planlegge ferien. Selv anskaffer jeg meg ei reisebok (gjerne Lonely Planet) så snart jeg har bestilt reisen slik at jeg kan sette meg så godt inn i hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal og selvsagt masse praktiske ting. Internett har nok tatt over mye av planleggingen, men jeg må fortsatt ha reisebøker altså (det er jo ikke alltid internett dit man skal!)

Turen i år går først til de greske øyer og disse bøkene er med i bagasjen.

Det jeg liker å gjøre, men som ble nedprioritert i år, er å lese skjønnlitterære bøker fra destinasjonen min. Vurderte å lese Kretadøgn av Tove Nilsen eller Out of the Blue av Belinda Jones på nytt, eller kanskje til og med grave fram helt ny øy-litteratur, men kom fram til at jeg måtte prioritere de bøkene jeg allerede hadde på lista. Reiseguidene er mao ikke de eneste bøkene med på lasset 🙂

Leser du  deg inn i ferien?

Lest: “Jane Eyre” av Charlotte Brontë

Kort sagt: 1800-tallet, kjærlighet, tragisk, mørkt og dystert, guvernante, fattigdom, kostskole, foreldreløs, ensom, udødelig kjærlighet

Først litt om forfatteren…

Charlotte Brontë (1816-1855) var den mest produktive av de tre Brontë-forfattersøstrene.  Bøkene sine ga hun ut under pseudonymet Currer Bell. Jane Eyre (18479) var hennes mest kjente roman, men hun ga også ut Shirley (1849) og The Professor (1857). Brontë-søstrene vokste opp i enkle kår og gikk etterhvert på kostskole for fattige på samme måte som Jane, denne skolen skal være inspirasjonenJanes kostskole Lowood.

… og så litt om boka

Jane Eyre er ei foreldreløs jente i 1800-tallets England som er satt bort hos fjerne slektninger. Hun bor i herskapshuset til sin onde tante som ikke kan fordra henne, sine søskenbarn som heller ikke syns særlig godt om henne og tjenerne som heller ikke er hennes allierte. Ettersom hennes fortelling skrider frem befinner hun seg på en kostskole for fattige barn, blir lærer og begynner å jobbe som guvernante i et herskaplig hus før hun  finner seg en enslig tilværelse i en liten landsby. Vi følger henne fra hun er ca 10 år og frem mot slutten av tenåra.

Jeg så selv en filmatisering for et par år tilbake, men jeg er temmelig glad for at jeg husket såpass lite av plottet. Det eneste jeg husket var hvor utrolig tragisk alt var (og det var det jo greit å være forberedt på). Derfor avslører jeg ikke mer av handlingen, det er faktisk endel twists and turns her som gjør det hele ganske spennende.

Vennskap og kjærlighet er uten tvil to av de viktigste temaene i denne boka. Jane blir gjennomgående beskrevet som lite pen, men ordentlig og høflig. Hun holder en sunn avstand til folk rundt seg, noe som også fører til at hun ikke utvikler så nære vennskap med de rundt seg. Sleng på en utrolig dårlig selvtillit fordi hun hele tiden blir fortalt hvor stygg hun er og hun går nesten i ett med veggen. Likevel forelsker hun  seg, og han i henne – og man skulle nesten tro at det skulle bli happy ending på side 250. Men det skjer selvsagt ikke. Plottet er iallefall en Hollywoodfilm verdig på det feltet.

I tillegg til kjærligheten så finner vi den alltid tilstedeværende Gud med sine krav, pinsler og krav til de stakkars menneskene. Som en ihuga humanist er det ganske vanskelig både å skjønne hvordan Gud kunne styre dem på denne måten, men også å godt hvor utrolig strikt dette samfunnet var. I tillegg til at kirka styrte meg hård hånd så var også hver og en av vanlige innbyggere med opprettholde denne verdensordenen. Jane er intet unntak, hver gang noen går galt så er det fordi hun blir straffet for noe (som egentlig ikke er en synd). Det blir litt sånn slitsomt etterhvert, men gir som sagt en spesiell innsikt i kirkas posisjon på den tida.

Selv om boka av og til var ganske irriterende og Jane virkelig gikk meg på nervene, så likte jeg den skikkelig godt. Den hadde alt ei sånn bok skal ha, pluss litt mer til. Jeg er herved en fan!

Noen favorittsitater:

Jeg har allerede delt noen av mine favorittsitater i innlegget  “Å gjøre ingenting med Jane”, men legger likevel til noen til her.

“Unge damer har en bemerkelsesverdig evne til å la deg forstå at de synes du er ufiks, uten å måtte si det rett ut. En viss overlegenhet i blikket, kjølighet i væremåte, nonsjalanse i tonefallet uttrykker fullt ut hva de mener om saken uten at de blamerer seg med noen konkret uhøflighet i ord eller handling.”

” Den var nær, og siden jeg ikke hadde sendt noen bønn opp mot himmelen for å avverge den, siden jeg hverken hadde foldet hendene eller bøyd knærne eller beveget leppene, så kom den – i veldig tunge kast veltet flommen innover meg. Den fulle bevisstheten om mitt forspilte liv, min tapte kjærlighet, mitt knuste håp, min dødsdømte tro hang svær og mektig over meg, i en eneste truende masse. Den bitre stunden kan ikke beskrives, sannelig stemte det at ‘vannene er kommet inntil sjelen. Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, der intet fotfeste er, jeg er kommet inn i dype vann, og strømmen slår over meg.’ “

Noe for deg? Liker du lange klassikere, britiske mursteiner av britiske kvinnelige forfattere og kostymedrama? Ja!