Lest: “Jane Eyre” av Charlotte Brontë

2 Jul

Kort sagt: 1800-tallet, kjærlighet, tragisk, mørkt og dystert, guvernante, fattigdom, kostskole, foreldreløs, ensomjaneeyre, udødelig kjærlighet

Først litt om forfatteren…

Charlotte Brontë (1816-1855) var den mest produktive av de tre Brontë-forfattersøstrene.  Bøkene sine ga hun ut under pseudonymet Currer Bell. Jane Eyre (18479) var hennes mest kjente roman, men hun ga også ut Shirley (1849) og The Professor (1857). Brontë-søstrene vokste opp i enkle kår og gikk etterhvert på kostskole for fattige på samme måte som Jane, denne skolen skal være inspirasjonenJanes kostskole Lowood.

… og så litt om boka

Jane Eyre er ei foreldreløs jente i 1800-tallets England som er satt bort hos fjerne slektninger. Hun bor i herskapshuset til sin onde tante som ikke kan fordra henne, sine søskenbarn som heller ikke syns særlig godt om henne og tjenerne som heller ikke er hennes allierte. Ettersom hennes fortelling skrider frem befinner hun seg på en kostskole for fattige barn, blir lærer og begynner å jobbe som guvernante i et herskaplig hus før hun  finner seg en enslig tilværelse i en liten landsby. Vi følger henne fra hun er ca 10 år og frem mot slutten av tenåra.

Jeg så selv en filmatisering for et par år tilbake, men jeg er temmelig glad for at jeg husket såpass lite av plottet. Det eneste jeg husket var hvor utrolig tragisk alt var (og det var det jo greit å være forberedt på). Derfor avslører jeg ikke mer av handlingen, det er faktisk endel twists and turns her som gjør det hele ganske spennende.

Vennskap og kjærlighet er uten tvil to av de viktigste temaene i denne boka. Jane blir gjennomgående beskrevet som lite pen, men ordentlig og høflig. Hun holder en sunn avstand til folk rundt seg, noe som også fører til at hun ikke utvikler så nære vennskap med de rundt seg. Sleng på en utrolig dårlig selvtillit fordi hun hele tiden blir fortalt hvor stygg hun er og hun går nesten i ett med veggen. Likevel forelsker hun  seg, og han i henne – og man skulle nesten tro at det skulle bli happy ending på side 250. Men det skjer selvsagt ikke. Plottet er iallefall en Hollywoodfilm verdig på det feltet.

I tillegg til kjærligheten så finner vi den alltid tilstedeværende Gud med sine krav, pinsler og krav til de stakkars menneskene. Som en ihuga humanist er det ganske vanskelig både å skjønne hvordan Gud kunne styre dem på denne måten, men også å godt hvor utrolig strikt dette samfunnet var. I tillegg til at kirka styrte meg hård hånd så var også hver og en av vanlige innbyggere med opprettholde denne verdensordenen. Jane er intet unntak, hver gang noen går galt så er det fordi hun blir straffet for noe (som egentlig ikke er en synd). Det blir litt sånn slitsomt etterhvert, men gir som sagt en spesiell innsikt i kirkas posisjon på den tida.

Selv om boka av og til var ganske irriterende og Jane virkelig gikk meg på nervene, så likte jeg den skikkelig godt. Den hadde alt ei sånn bok skal ha, pluss litt mer til. Jeg er herved en fan!

IMAG0986

Noen favorittsitater:

Jeg har allerede delt noen av mine favorittsitater i innlegget  “Å gjøre ingenting med Jane”, men legger likevel til noen til her.

“Unge damer har en bemerkelsesverdig evne til å la deg forstå at de synes du er ufiks, uten å måtte si det rett ut. En viss overlegenhet i blikket, kjølighet i væremåte, nonsjalanse i tonefallet uttrykker fullt ut hva de mener om saken uten at de blamerer seg med noen konkret uhøflighet i ord eller handling.”

” Den var nær, og siden jeg ikke hadde sendt noen bønn opp mot himmelen for å avverge den, siden jeg hverken hadde foldet hendene eller bøyd knærne eller beveget leppene, så kom den – i veldig tunge kast veltet flommen innover meg. Den fulle bevisstheten om mitt forspilte liv, min tapte kjærlighet, mitt knuste håp, min dødsdømte tro hang svær og mektig over meg, i en eneste truende masse. Den bitre stunden kan ikke beskrives, sannelig stemte det at ‘vannene er kommet inntil sjelen. Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, der intet fotfeste er, jeg er kommet inn i dype vann, og strømmen slår over meg.’ “

Noe for deg? Liker du lange klassikere, britiske mursteiner av britiske kvinnelige forfattere og kostymedrama? Ja!

Advertisements

2 Responses to “Lest: “Jane Eyre” av Charlotte Brontë”

  1. Kari Brenden-Bech 3. July 2013 at 15:54 #

    En skikkelig fin Askepotthistorie. Har du lest Stormfulle høyder? Den er hakket bedre synes nå jeg. Den trettende fortellingen av Setterfield er forresten full av referanser til viktorianske romaner. Det er en stund siden jeg leste den, men jeg likte den veldig godt 🙂

    • Vibeke 3. July 2013 at 21:26 #

      Den trettende fortellingen likte jeg skikkelig godt, Stormfulle høyder er jo også ei sånn bok som fort havner på “må-lese-lista”. Men neste murstein-klassiker blir Moby Dick, så det må bli etter den 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: