Meme: “Fra A til Å”

Fant denne fine memen om alt fra A til Å hos Lattermilds bokblogg, hun hadde plukket den fra en svensk blogg – derav noen svenske bokstaver mot slutten.

Author you’ve read the most books from:

Helt uten tvil Douglas Coupland, han har riktignok tapt seg endel de siste årene, men jeg har gitt han sjanse etter sjanse. Etter siste bok så kjenner jeg at nå er det nok slutt mellom oss, men noen av de tidligere bøkene hans kan jeg lese om i igjen flere ganger.

Best Sequel Ever:

Skyskrapersommer av Tove Nilsen er favoritten her, kanskje ikke sånn best ever, men flere hestehoder foran førsteboka Skyskraperengler.

Currently Reading:

The Secret Keeper av Kate Morton, helt standard og god underholdning etter forfatterens sedvanlige oppskrift.

Drink of Choice While Reading:

Drikker egentlig ikke så mye når jeg leser siden jeg for det meste leser på sengekanten eller på trikken, men hvis jeg må velge noe så blir det nok kaffe eller Pepsi Max.

E-reader or Physical Book?

Fysiske bøker FTW! Liker å ha permene mellom hendene, tror det blir ei stund til jeg går over til elektronisk format.

Fictional Character You Probably Would Have Actually Dated In High School:

Avstandsforelska i hadde nok vært Sebastian fra Beatles ❤ eller Charlie fra Hvite Niggere. Hvem jeg faktisk kunne endt opp med å date hadde nok heller vært Ola fra Beatles…

Glad You Gave This Book A Chance:

Just Kids av Patti Smith. En av de bøkene jeg ble anbefalt av ei som jobbet i bokhandelen og som innfridde veldig selv om jeg ikke hadde noe særlig forhold til Patti fra før av.

Hidden Gem Book:

Sommeroverfart av Truman Capote, virkelig ei hemmelig lita perle som jeg satte veldig stor pris på. Omtalen min finner du her.

Important Moment in your Reading Life:

Da jeg var ferdig med å studere. Før den tid så fikk jeg ofte dårlig samvittighet av å lese fordi jeg egentlig burde lese pensum. I tilllegg så var det jo “jobben min” å lese, så da var det også mindre fristende å gjøre det på fritida. Så fort jeg sluttet å studere så ble lesing lystbetont igjen!

Just Finished:

Leste akkurat ferdig en annen skjult liten perle som heter Du er ikke død før jeg slutter å elske deg av Didrik Morits Hallstrøm. Så utrolig vakkert, trist og rått samtidig. Anbefales virkelig (har ikke rukket å skrive omtale enda, men det kommer).

Kinds of Books You Won’t Read:

Jeg leser ikke krim, rett og slett fordi jeg ikke takler spenninga og ikke tåler å bli “lurt” underveis. Det underholder meg bare ikke. I tillegg leser jeg aldri selvhjelpsbøker.

Longest Book You’ve Read:

Her måtte jeg jukse litt og google hvilke bøker som er skikkelig lange, såvidt jeg kan se så er nok den lengste boka jeg har leste er Tatt av vinden av Margaret Mitchell (helt fantastisk bok og film), men jeg vet ikke helt om den teller siden jeg leste den i tre bind. I tillegg så har jeg fortsatt En sjøens helt av Jon Michelet liggende i lesebunken, tror den klokker inn på rundt 800 sider.

Major book hangover because of:

Prozac Nation av Elizabeth Wurtzel gikk skikkelig hardt innpå meg, det var kjipe greier altså…

Number of Bookcases You Own:

Har tre bokhyller, ei sånn vanlig og to vegghyller. Alt er selvsagt helt fullt.

One Book You Have Read Multiple Times:

Hvite Niggere av Ingvar Ambjørnsen har jeg leste sikkert 20 ganger i sin helhet siden første gang for 15 år siden. Skjønner ikke helt hva det er med den boka,  men jeg går tilbake gang etter gang.

Preferred Place To Read:

På trikken eller på sengekanten.

Quote that inspires you/gives you all the feels from a book you’ve read:

Reading Regret:

Jeg angrer på at jeg leste ut Moby Dick. Det var ei bok vi leste i bokklubben, men det var rett og slett to måneder med dårlig samvittighet og slit. Det var kanskje ikke så smart å lese den på originalspråket, jeg burde heller gått for den nye norske oversettelsen, men så var det tilfeldigvis en engelsk utgave jeg hadde. Det var ikke verdt det. Jeg var også den eneste i bokklubben som faktisk leste den ut, så det var litt forgjeves.

Series You Started And Need To Finish (all books are out in series):

Tror ikke det er noen serier jeg har begynt på som jeg ikke har lest ut… Men kommer det flere bøker om Jarle Klepp nå så er jeg nok ikke med videre.

Three of your All-Time Favorite Books:

Jeg la akkurat inn mine fem beste bøker hos Mellom linjene, av de fem jeg la inn der så tror jeg kanskje topp 2 er Beatles og Skyskrapersommer. Samtidig så er også Hvite Niggere en helt klar favoritt som kanskje ikke kan telles med som beste bok, men som helt klart er en favoritt.

Unapologetic Fangirl For:

Bridget Jones – enkelt og greit.

Very Excited For This Release More Than All The Others:

Var superbegeistra da Bisettelsen av Lars Saabye Christensen kom, den var etterlengtet.

Worst Bookish Habit:

Her stjeler jeg rett fra Lattermild sitt svar. Av og til tror jeg nesten jeg trenger avvenning…

X Marks The Spot: Start at the top left of your shelf and pick the 27th book:

Det var DDR – forteljingar om eit nedlagt land av Astrid Sverresdatter Dypvik, rar og interessant.

Your latest book purchase:

Den nye boka til Peter Butenschön Oslo – Steder i byen. Et skikkelig praktverk om Oslo og de forskjellige bydelene, både arkitektur og historie. Jeg faller alltid for sånne bøker og kjøper nye selv om de ikke nødvendigvis har så mye nytt å komme med.

ZZZ-snatcher book (last book that kept you up WAY late):

Leser endel på senga, men sist jeg leste ei bok som jeg bare ikke klarte å legge fra meg var Evig søndag av Linnea Myhre, den ble lest i ett strekk. Omtalen min finner du her.

Ålder då du lärde dig att läsa:

Da jeg begynte på skolen, dvs sju år.

Äldsta boken du har läst (i originalutgivningsår):

Gilgamesj-eposet eller Bibelen (delvis, ikke helt) – begge deler som pensum på Universitetet. Ellers er det nok bakover til 17-1800-tallet det er snakk om.

Överst i din olästa bokhög (d.v.s. vilken bok som du inte har läst innan kommer du att läsa härnäst):

Fikk akkurat Med kaldt blod av Truman Capote i postkassa, den frister endel nå. Fikk også Bittelitt vidunderlig av Dawn French av mamma forrige helg, den er også høyt oppe i bunken.

 

Bli med du også!

Lest: “The Fuck-Up” av Arthur Nersesian

The Fuck-Up (1999) av Arthur Nersesian fant jeg i en bokhandel under et skilt hvor det sto “Cult is a nice way of saying no one really likes you.” Jeg vet ikke helt om jeg er enig i det, men det fikk meg iallefall interessert, men det var vaskeseddelen som overbeviste meg. Ikke fordi historia i seg selv virker som en gladsak, men fordi boka er ei New York-bok. Den er ikke bare satt i New York, men New York er en karakter i seg selv i boka. Og jeg liker New York.

Hovedpersonen i The Fuck-Up er ganske enkelt en fuck-up. Alt han tar i blir til dritt, selv om intensjonene er de beste (til tider). Vår navnløse helt, eller taper, klarer på en eller annen måte å få det meste til å gå i tusen knas mellom hendene sine. Han kunne blitt brukt som bevis på at Murphy’s law er en realitet.

Handlinga er satt på 80-tallet og hovedperson har akkurat fått seg jobb på en kino og feiret jubileum med kjæresten sin. Det er ikke lenge før det begynner å gå uttafor. Han møter en annen dame, mister jobben når han ber om lønnsforhøyelse, må flytte inn på sofaen hos sin eneste venn og det skal bli verre. Skal ikke avsløre hvordan det går etterhvert, men kan si så mye som at at ikke kan bli særlig verre før det i absolutt siste avsnitt begynner å peke oppover.

Hovedpersonen er altså den type person som ender opp med å ta feil valg nesten hver gang. Den typen som ville sprunget opp trappa istedenfor ut ytterdøra i en skrekkfilm. Selv om han til tider er forholdsvis sympatisk, så er han rett og slett en idiot. Til slutt så ble jeg rett og slett litt lei av han. Det holdt med misantropi. Alle han møter klarer å føkke det til for han på en eller annen måte.

Tidvis får jeg litt sånn Bukowski/Kerouac -vibbe av boka og forfatteren er helt klart påvirket av disse typene. Historien drives frem av denne typen som ikke har noe særlige forbindelser, familie eller noe som knytter han til et sted. Typen som reker rundt, drikker for mye og sliter med å holde på en jobb, kanskje mest fordi han egentlig ikke har lyst på en jobb. Skrivestilen er røff og ærlig,  en stil forfatteren håndterer godt.

Som nevnt over så er virkelig New York, da speisielt Manhattan og Brooklyn å regne som egne karakterer i boka. Historia flyter fra Manhattan til Brooklyn og vi får dyptgående innsyn det  “nitty-gritty of New York”. Tbane-stasjoner,  barer, homsekinoer, fengeselsceller og slitne leiligheter er både en del av historien og settinga for historien. Forfatteren lykkes så godt med disse beskrivelsene av det føles nesten som om man er der. Det var kanskje noe av det jeg likte best med boka.

Vil jeg anbefale boka? Vel, om du ikke føler deg spesielt vellykka en dag så kan du definitivt få en opptur av denne karen. Og hvis du liker New York så kan du  nok også sette pris på denne boka. Utover det så ville jeg kanskje heller lest Bukowski eller Kerouac på nytt.

Tips: Bok-inspo-klubb

Alle vet at bokklubber har en tendens til å ebbe ut i at ingen leser boka, men at folk til slutt bare møter opp for å drikke vin og løse verdensproblemer. De fleste bokklubber, kanskje med unntak av Oprah sin, står i fare for å ende opp som et skalkeskjul for en vinklubb. Ikke noe galt i det, i og for seg, men samtidig så er det jo en grunn til at man startet klubben i utgangspunktet; man har lyst til å lese og diskutere bøker.

Det som kan bli et hyggelig og inspirerende alternativ til en bokklubb er en Bok-inspo-klubb! Konseptet er latterlig enkelt og legger til rette for mye tid til å diskutere både bøker og verdensproblemer. Man gjør som følger:

Formål:

Formålet med Bok-inspo-klubben er ganske enkelt å kunne inspirere de andre medlemmene til å lese noe nytt, kanskje  til og med en ny sjanger, eller iallefall helt nye bøker. I tillegg så vil det også ha effekten av at de som er medlemmer kanskje tenker på en litt annen måte når de leser bøker.

Deltakerne:

Du samler ei gruppe mennesker som liker å lese bøker, 3-5 personer er ideelt. De som skal være med bør lese minst ei bok per måned. Det er selvsagt flott om de som er med leser litt forskjellige typer bøker, og det kan jo fort bli litt kjedelig om ett av medlemmene kun leser f.eks. krim eller fantasy. Samtidig så er det kanskje sånn som har behov for litt mer inspirasjon. Frekvens bestemmer man selv, men det er greit at det ikke går mer enn 6 uker mellom hvert møte.

Framgangsmåte:

På hvert måte tar alle med to bøker hver: Ei bok man har planer om å lese og ei bok man har lest siden sist møte.

Hvert medlem forteller om boka de har lest, gjerne med følgende snakkepunkt:

• Hva handler boka om?
• Hvordan var det å lese den?
• Har man lest noe annet av samme forfatter?
• Var boka god eller dårlig?
• Vil man anbefale de andre å lese den?

Den boka man har planer om å lese holder det å snakke litt om hvorfor man har valgt å lese boka (forfatteren, anbefaling, fengende tittel, kjøpt på salg, e.l.) Selv om ei bok har vært med som planlagt-bok til ett møte, så trenger man ikke ta den med på neste møte. Man står fritt til å ta med akkurat de man vil.
Men det er klart, dersom noen av medlemmene i klubben har veldig lyst til å få en tilbakemelding på den boka så er det jo hyggelig å ta den med.

For å sikre at alle får riktig mengde med tid til å snakke, og at alle blir hørt, så er det smart å innføre en makstid per medlem (f.eks. 10 min).

Her kan det selvsagt etterhvert bli ganske mange bøker og det anbefales det å holde en skriftlig oversikt over hvilke bøker som er introdusert, og spesielt hvilke bøker som anbefales. Dette kan enkelt gjøres med ei facebook-gruppe eller et google-dokument.

Med 10 minutter per medlem og maks 5 medlemmer så er det fortsatt masse tid igjen til å løse verdensproblemer i en ellers travel hverdag. Lykke til 🙂

Rosa(bok)blogg

Hvis jeg hadde vært rosa(boka)blogger…

God mandag, fininger!!

Idag våknet jeg av fuglekvitter lenge før vekkerklokka ringte! Spratt ut av senga kl 05:35 for å lese ut boka jeg måtte legge fra meg i går kveld. Bare 300 sider igjen, så det var ikke noe problem å rekke det før jeg måtte springe etter trikken. Rakk også over morgenens aviser med bokanmeldelser, drakk 3 kopper urtete og spiste en boks med vaniljekesam. Super start på dagen og uka!

I lunsjpausen på jobben rakk jeg å klikke hjem noen flotte bøker som akkurat har kommet ut, kunne bare ikke dy meg 🙂

Rakk også et telefonintervju med litteraturjournalist, de ville snakke med meg om hvordan det er lese 45 bøker i uka samtidig som jeg har jobb, bokblogg og et sosialt liv. Vet ikke helt når det kommer på trykk enda, men de har iallefall vært innom her og tatt noen bilder av bokhylla mi og lesekroken min. Her er et par av bildene de tok. Så spennende!

Etter jobben stakk jeg innom et par bokhandler på veien hjem for å plukke opp noen bøker de hadde bestilt inn for meg. Ofte et problem at de bøkene jeg leser er ganske sjeldne, så derfor er det fint med bokhandler som tilbyr litt service sånn. Måtte innom posten også, hadde fått noen flotte bokpakker som jeg måtte hente. Lager et eget innlegg med de bøkene, mye bra der som jeg gleder meg til å lese 🙂 Kommer fra forskjellige forlag så jeg må lage ett innlegg om hver pakke. Får kanskje fikset det før jeg må legge meg.

Åååh! Glemte jo helt å fortelle dere! Har oppdaget en kjempefin ny bokhandel på nett. Den er ny, så dere har selvsagt ikke hørt om den før, men den er skikkelig bra og har masse bøker! Har fikset en rabattkode til dere, bruk koden rosabokblogg så får dere 3 % rabatt på alle bøker de neste tre timene!

Nå er det på tide å krype opp i sofaen med et par gode bøker. Begynte på Forbrytelse og straff på trikken tidligere idag, virker bra så langt! Blir nok ferdig med den i løpet av kvelden. Deretter er det par andre bøker og noen blogger som skal fortæres før jeg finner senga.Gleder meg allerede til imorra!

Måtte bare slenge med denne, sånne er så fiiine!

Har dere hatt en fin bokdag?

Et Eldorado for bokelskere?

Oslo har fått en ny bokhandel:  i ruinene av gamle Eldorado Kino så har Nordens største bokhandel oppstått. Jeg ramlet innom her litt tilfeldig tidligere idag, og ble skikkelig positivt overraska. Da de stengte Eldo for et års tid siden så hørte jeg ryktet om at detvar kjeden Boklageret som skulle ta over bygget, noe jeg syns virka som en skikkelig dårlig ide (Boklageret er den kjipeste bokhandelen jeg vet om). Ryktet viste seg å ikke stemme, dette var langt fra en kjip bokhandel.

Bokhandelen strekker seg over to etasjer og har til og med en egen hylle for Oslo-bøker (yey!) Det som skiller denne butikken fra andre er at i andre etasje så er alle hyllene delt inn etter forlag. Det vil si at alle forlagene selv er med på å bestemme hvilke bøker som skal framheves. Det er fint, det gjør det lett å oppdage nye bøker, men kanskje litt vanskeligere å finne det du leter etter. Da jeg var innom så var det en fortvilt dame som lurte på hvor hun kunne finne fotobøker. Svaret til den ansatte (“vertinnen” som de kaller seg) er at de er litt overalt. Kanskje ikke akkurat det svaret man er ute etter, men hvis man får god hjelp så kan det nok funke. Ryktene sier også at det kommer en egen app som skal gjøre det lettere å finne fra.

Eldorado skal ikke bare være bokhandel, det skal også være et kulturhus for bøker (et slags litteraturhus..?). De tidligere kinosalene er omgjort til scener hvor det skal være forskjellige litterære og kulturelle arrangement.

Butikken er romslig, behagelig å oppholde seg i og lokalene er flotte. Alt i alt ligger alt til rette for at vi nå skal få en sånn bokhandel der man kan sette seg ned, bla i bøker, kanskje til og med drikke en kaffe og virkelig lete seg fram til nye skatter. Utfordringa med konseptet er jo selvsagt at bokhandel er jo ikke akkurat en bransje i vekst, iallefall ikke de uavhenhige. Jeg krysserfingrene for at de klarer seg.

For min del ble det to nye bøker fra Oslo-hylla. Den nye boka til Leif Gjerland Oslo før med Oslo-epistler fra Aftenposten og antologien By og byliv i endring av Jonny Aspen som også har fokus på Oslo.

Lest: “Palo Alto” av James Franco

Ok, jeg er helt med på at man ikke bør kjøpe bøker fordi man syns at forfatteren er kjekk, men James Franco er ikke bare kjekk – han har liksom litt kunstner-cred også. Jeg visste han skrev dikt og sånn, men denne boka var en liten overraskelse jeg kom over i en bokhandel i London.

James Franco er liksom 2000-tallets Jared Leto. Der Jared Leto var Jordan Catalano i Angela, så spilte Franco kjekkasen Daniel Desario i fantastiske Freaks and Geeks (imdb-lenke). Jared Leto vokste opp til å bli musiker i tillegg til skuespiller, mens James Franco utvidet reportoaret sitt med skriving. Pene gutter er de begge to også. Om du ikke har sett  han i F&G eller i den nyere filmen Spring Breakers, så anbefales det virkelig.

Men nok om det. Det var ikke bare forfatternavnet som fikk meg til å plukke opp denne boka, også vaskeseddelen fanget interessen min. Palo Alto (2010) er ei samling med noveller satt i et ungdomsmiljø i suburbia for et tiår eller to siden. Boka består av 12 historier hvor forskjellige ungdommer forteller historier fra sin egen ungdomstid. De beskriver for det meste en ganske brutal ungdomstid fylt med alkohol, fyllekjøring, fester, sex og slåssing. Kidsa er skikkelig brutale mot hverandre, men samtidig så ville det kanskje ikke vært så leseverdig med helt vanlige historier om vanlige kids? Foreldre er helt fraværende, og det er i liten grad andre fornuftige voksenpersoner også, eller generelle moralske rettesnorer. Lærere har sex med elevene sine, foreldre lar barna sine feste vilt og andre voksne framstilles som følelsesløse og frakoblet virkeligheten.

Enkelt og greit vil jeg nok si at de aller fleste av historiene er temmelig fjerne fra ungdommers virkelighet, men historiene er basert på egne erfaringer (både Francos og andre fra Palo Alto). Det er ikke første gang amerikansk suburia framstilles som helvetes forgård og yngleplass for fremmedgjort og sinnsyk ungdom. Spesielt historien Chinatown får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, uten at jeg skal gå inn på hva den handler om. La oss bare si at jeg håper den er oppdiktet.

Det som kanskje ikke kommer så godt fram, og som av og til skaper både litt frustrasjon og forvirring, er om det skal være en løs sammenheng. Flere av karakterene i historiene har samme navn, men det kommer ikke fram om det faktisk er snakk om de samme personene, eller om dette er helt tilfeldig. Det gjør det litt mer slitsomt å henge med,

Er Palo Alto leseverdig? Til tider tar det som sagt litt av, det blir litt vel mye grusomhet og misantropi. Historiene er så fjerne og fæle at man nesten kan miste motet litt. Man får nær null sympati med karakterene, og de viser også minimalt med empati for hverandre. Samtidig så er det ganske fint å sammenligne historiene med egen ungdomstid og se hvor bra jeg faktisk hadde det. Og det er litt fint.

Lest: “Magnhild – en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning”

Magnhild – en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning (2013) er skrevet av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk i felleskap og er basert på Magnhilds antiblogg. Sammen har de skapt Magnhild, en yngre og Oslo-basert versjon av Samantha Jones.

Magnhild har akkurat fylt 30 år, hun har en mellomlederstilling i et direktorat og en ellers særdeles god appetitt på menn og alkohol. Det hun mangler er særlig stor forståelse blant sine venner om hvordan hun har lyst til å leve livet sitt. Mens de fleste av vennene hennes (eller “vennene”) er i full gang med det mest naturlige i hele verden (giftermål, barn, familieliv, osv) så er Magnhild bestemt på at hun vil fortsette å bo alene, ligge med hvem hun vil og drikke så mye hun klarer. Sleng på at folk generelt (kolleger, venner, familie og gutter) er idioter så har hun strengt tatt ikke noe behov for noe mer enn en stiv drink og en stiv mann. Jobber for mye gjør hun også, til dels fordi alle kollegene hennes med småbarn til stadighet må ta seg fri til stadighet pga planleggingsdager i barnehagen. Med en del reservasjoner så overtales Magnhild også etterhvert til å prøve ut monogami, med varierende hell.

Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg hadde lyst til å være som Magnhild, og vi har faktisk endel likhetstrekk: Vi er begge helt i begynnelsen av tredveåra, vi bor i Oslo, kommer fra Romsdalen, jobber med forvaltning og er kronisk single. Det er selvsagt endel ting som vi ikke deler også, jeg har for eksempel ikke for vane å våkne med random fremmede titt og stadig.  Jeg er heller ikke like begeistra for hverken sprit,  baren Internasjonalen eller partysvensker som det Magnhild er. Det som er fint med såpass mange likhetstrekk med en karakter som dette når man leser ei bok er nettopp det at man kjenner seg i uttalelser som dette når noen gratulerer deg med dagen:

“Nei, det er faen ikke grattis. De ti neste åra kommer verden til å mase om at jeg burde produsere velskapte unger og kaker og skaffe meg familievennlig jobb, rekkehus og en mann til å forsørge heile dritten.”

Når man først når tredveåra, forutsatt at man ikke allerede har partner og barn, så er det liksom det man skal være på jakt etter. I tillegg til,  som Magnhild også sliter med, at det er færre og færre singel-venner igjen. De fleste har blitt par, begynner å få unger og foretrekker å føre samtaler om permisjon, bleier og bryllupsforberedelser. Vi som ikke har planer om å gifte oss, eller i det hele tatt få barn, møter liten forståelse for det. Vi har bare ikke truffet den rette enda, bare vent… Jeg er helt på Magnhilds lag her, det må da være lov til å velge å være alene og heier alldeles ikke på monogami-prosjektet hennes.

Til sengs med Magnhild

Nok om det. Utover det at jeg har mye til felles med Magnhild, så kjenner jeg at hun er litt vel misantropisk. Det må være slitsomt å ha så mye hat mot de fleste; verneombudet, ungdommer, kulturelite, hudpleiere og lavendellukt. Ja, folk er idioter – men det må da være mulig å se det positive i noe (utover det at han du puler alltid får deg til å komme). Hadde jeg vært venninne meg Magnhild, så hadde nok jeg også holdt med de andre vennene hennes. Det blir litt mye innimellom og det er nesten så jeg lurer på om hun burde få en eller annen slags diagnose.

Boka er godt planta i chick-lit sjangeren, Selv om Magnhild kanskje ikke er den typiske jenta på jakt etter kjærligheten, så utfolder likevel historien seg etter oppskriften. Selv om hun egentlig er fornøyd med tingenes tilstand så finner hun ut at hun skal prøve ut monogamien, kanskje til og med finne kjærligheten. Det går ikke helt etter planen, men hun ender selvsagt opp lykkelig (på sitt vis).

Kort og godt; jeg ble underholdt. Jeg kniste, lo og kjente meg igjen i endel situasjoner. Anbefales alle som kommer fra Romsdalen, alle som har bodd i Oslo, alle som har vært single, alle som har jobba i forvaltniga og alle som står i fare for å oppleve tredveåra.

Litterær ferieoppsummering

Først og fremst: Hurra for gode venner som vet hva jeg ønsker meg! Magnhild ble herved det obligatoriske bok-kjøpet på Gardemoen Utland.

En liten, litterær ferieoppsummering kommer her:

• Antall land besøkt: 2
• Antall bøker kjøpt: 3
• Antall bøker lest ut: 4
• Antall timer på fortauskafé med øl og sigaretter: uendelige
• Antall grusomme lange klassikere som jeg endelig er ferdig med: 1 (Endeeeeeelig!)

Omtaler av alle bøkene kommer etterhvert! Og siden jeg endelig er ferdig med Moby Dick så kan jeg faktisk lese andre bøker med god samvittighet – det føles skikkelig digg 🙂

Bokfestival-anbefalinger

Oslo Bokfestival arrangeres denne helga og jeg har selvsagt vært dum nok til å planlegge ferie akkurat denne uka. Jeg har likevel sikla over programmet og kommet frem til følgende anbefalinger til dere som er så heldige at dere kan gå. (Alle anbefalingene er fra det offisielle programmet, ikke noe sånn by invitation only her i gården).

Torsdag 12, september (tjuvstart)

18:00 – Aschehoug Stemmer: Det handler ikke om hva det vil si å være kvinne, men hva kvinner vil si. Forlaget Aschehoug feirer stemmerettsjubileet med en pamflettserie med 12 kvinnelige forfattere, bla. fantastiske Agnes Ravatn!

Fredag 13. september

12:30 – Festivaluniversitetet: Hva betyr kattens mjau?: Kattemennneske? Da er dette noe for deg!  Jeg er mer hundemenneske, men det er viktig å kjenne sin fiende 🙂 Forfatter og professoer (og stifter av Norsk Huskattforening) Bjarne O. Braastad lærer bort en ting eller to om kattens adferd.

15:05 – Fakta som fiksjon: Helene Uri leder denne samtalen mellom Gaute Heivoll, Geir Gulliksen, Vigdis Hjorth og Tomas Espedal om selvframstilling, fiksjon og fakta.

17:00 – Den store episke fortellingen: Forfattermøte mellom Henrik Langeland, Helga Flatland, Herbjørg Wassmo og Nicolia Houm. Karin Haugen leder gruppa i samtale om hvordan skrive den store, episke fortellingen.

18:00 – Oslo True Crime: For en lokalhistorie-fantast som meg så er det særdeles forlokkende å gå inn i mørket på Last Train for å høre på Per Asle Rustad og Stein Morten Lier. De har begge skrevet om Oslos skjulte gangster- og mafiaverden. Her tror jeg det er lov til å ta seg en bloody mary.

Deichman-party anno 2012

20:15 Norges morsomste forfattere leser: Altså, kanskje litt misvisende tittel, men jeg tviler ikke på at det blir underholdende når Selma Lønning Aarø og Erlend Loe skal lese fra egne bøker i City Passagen.

21:00 – Litterært nachspiel på Hovedbiblioteket: Årets beste fest? Knabb en fluktstol på verandaen, drikk billig øl med Ibsen eller klin mellom bokhyllene. Men for all del; kom tidlig!

(Og BTW: Fredag 13. september er det også Kulturnatt i Oslo!)

Lørdag 14. september

11:30 – Oppladning til grunnlovsjubileet – Karsten Alnæs lader opp til grunnlovsjubileet i 2014, og forteller om boka si 1814, ledes av Karin Haugen.

12:00 – Byvandring: Jippi! Oslo-entusiasten og historikeren Leif Gjerland gir ut ny bok og i den anledning arrangeres det byvandring i Olsos nærliggende historie. Anbefales på det varmeste, her er det mye morsomme småhistorier og fakta som du sikkert ikke visste om hovedstaden vår.

13:00 – BOKBLOGGERTREFF – Ååå, som jeg skulle ønske jeg kunne treffe andre flotte bokbloggere på bokbloggertreffet 😦 Neste år!

13:45: Fra Heming unge til Hemingway: Aner ikke hva dette handler om i det hele tatt, men for en forlokkende tittel!

14:00 – Byvandring med Peter Butenschøn: Peter Butenschøn tar oss med på en vandring fra Christiania til Stor-Oslo – fra den kompakte borgerbyen til hovedstaden og storbyen. Nok en spasertur en Oslo-entusiast kunne tenke seg å delta på!

15:20 – Sjømannshistorier – Fredrik Wandrup leder samtale mellom Jon Michelet, Lasse Trædal, m.fl. deler sjømannshistorier på Last Train. Tid for lørdagens første øl, kanskje?

18:10 – Biografisk aften: Lyst til å vite enda mer om Arve Tellefsen, Ingrid Espelid Hovig? Begge har biografier i hyllene nå, men hvorfor ikke benytte sjansen når de skal fortelle om seg selv live?

19:30 – Brillequiz: Harald Eia. Vera Micaelsen og Jenny Skavlan møter Ingar Sletten Kolloen og Olav Viksmo Slettan til brillekamp. Siste innspurt!

God fest(ival)!

På ønskelista: “Magnhild”

– En roman om sex, fyll og offentlig forvaltning av Inger Johanne Sæterbakk og Guri Idsø Viken. Hele undertittelen roper på meg (ja, selv den delen med offentlig forvaltning). Hvorfor kan ikke mitt liv som singel i hovedstaden være sånn? Og er det feil å ville det?

Setter iallefall boka på ønskelista til diverse gavedager framover.

Og fram til den finner veien hjem til meg så kan jeg lese finfine gråbloggen til Magnhild.