Lest: “The Last Hundred Days” av Patrick McGuinness

21 Oct

thelasthundrerddaysKort sagt: Romania, 1989, lærerikt, tidsvitne, langtekkelig, blast from the past, Ceausescu, atmosfære, diktatur, revolusjon, frykt, korrupsjon

Først litt om forfatteren…

Patrick McGuinness (f. 1968) er professor i fransk litteratur ved University of Oxford. Han har tidligere gitt ut diktsamlinger, i tillegg til bøker på hans akademiske fagfelt.

The Last Hundred Days (2011) var hans første skjønnlitterære roman. Den ble nominert til Man Booker Prize og shortlistet til Costa Book Award. Forfatteren har også  bodd i Bukuresti hvor handlinga er satt.

…og så litt om boka

Bokas hovedperson er en ung, engelsk student som av grunner uvisst for han selv havner i Romania i 1989. Han har fått en jobb han ikke har søkt på via et intervju han ikke har vært på. Det er ikke noe som holder han i hjemlandet, og Romania virker som et like bra sted som noe annet. I Romania tar han umiddelbart over tilværelsen til sin forgjenger: Leiligheten, jobben, kjæresten og omgangskretsen . Han begynner å jobbe som foreleser i engelsk på universitet og kaster seg ut i Bukurestis ex pat-miljø med den dekadensen det medfører i en kommunistisk diktaturstat.

Innledningsvis tituleres Bukuresti som Paris of the East, hovedpersonen har sin egen vinkling:

“The Paris of the East… it was an epithet I’d heard before. Second string cities are always described as the somewhere of somewhere else. But Bucharest was the somewhere of somewhere else; that was its sorrow.”

Hans eneste venn er Leo: britisk svartebørshai som også jobber på universitetet. Han er den som introduserer han til forretningslivet, korrupsjonen, restaurantene og, merkelig nok, byødeleggelsene. Bukuresti er en by hvor det gamle rives ned for fote til fordel for ny, allerede fallerferdig bebyggelse. Diktatoren Ceausescu har vært ved makten siden 1967 og landet er gjennomsyret av  paranoia, kontroll og ikke minst korrupsjon. Folket sulter ihjel og gjør hva de kan for å komme unna.

“There are no coincidences. Coincidences were abolished by the communists.”

Hovedpersonen roter seg lengre og lengre inn i kretser han strengt tatt burde holde seg unna, og etterhvert nærmer også Ceasescu sin tid seg slutten. Handlinga følger historien helt inn i de siste blodige dagene før diktatoren styrtes.

romania

Historien har en god driv, selv om den har en god del litt vel tilfeldigheter som passer litt for godt inn. Hovedpersonens opplevelser er på ingen måte realistiske eller gir inntrykk av at dette kunne skjedd med hvem som helst som dro på Romania på slutten av 80-tallet. Grunnen til at dette ikke gjør noe er at historien (og med det mener jeg Romanias historie) tar helt styringa. Hovedpersonen får mer rollen som tidsvitne enn protagonist for min del.

Jeg skammer meg litt over hvor utrolig lite jeg vet om Romanias historie fra denne tiden. Jeg tror kanskje grunnen til det var at det falt litt mellom to stoler. Jeg var for ung til å få det med meg selv når det skjedde (7 år) og det var for nytt til at det med i historiebøkene mine. Hadde det kommet med så hadde det nok blitt overskygget av Sovjetunionen uansett. Dette historie-aspektet ved boka var altså det som gjorde boka interessant.

Boka har noen svake sider også. Tittelen var f.eks. veldig irriterende. Mulig dette er et fast uttrykk eller noe sånt, men jeg regnet iallefall med at boka skulle omhandle hundre dager. Enkel hoderegning avslører at når hovedpersonen ankommer i april og revolusjonen finner sted i slutten av desember så er det ikke snakk om hundre dager. I tillegg er boka innimellom langtekkelig og forfatteren bruker mange flere ord og omstendelige beskrivelser enn det jeg hadde behov for iallefall, men det er ikke så ille at det går utover opplevelsen som helhet.

En filmanbefaling helt til slutt: For noen år siden så jeg filmen Gylne tider (2009) som består av fire kortfilmer med urbane legender fra Ceausecu-tiden. Høres traurig ut, men morsomt er det. Engelsk wikipedia-side for filmen finner du her.

Noe for deg? LIker du en god historie med god historie? Ei bok du kan lære noe av? Jepp, da kan du lese denne!

2 Responses to “Lest: “The Last Hundred Days” av Patrick McGuinness”

  1. labben 22. October 2013 at 10:43 #

    Jeg lurer litt på om denne kan være noe for meg siden du ikke synes svakhetene er ødeleggende for boken som helhet. Hvordan fant du frem til denne boken? Jeg er litt overrasket over at jeg ikke har fått den med meg siden jeg leste mange av de nominerte til Bookerprisen i 2011, men jeg har tydeligvis ignorert bøkene på longlist det året og kun konsentrert meg om shortlist.

    • Vibeke 23. October 2013 at 15:59 #

      Jeg fant den helt tilfeldig i en Ark-butikk, eller den fant meg.

      Jeg syns ikke svakhetene var for ødeleggende, det som irritererte meg mest var nok noen av de litt for passende tilfeldighetene, men det er jo bare sånn skjønnlitteratur er 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: