Julegaveshopping

Årets julegaver er i hovedsak bøker. Og etter tre dager rett ut på sofaen så har jeg allerede fått gjort mesteparten av årets julegaveshopping på nett. Har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg kjøper så mange bøker på nett istedenfor i en ekte butikk? Ja. Har jeg så dårlig samvittighet at jeg er villig til å gå ut i butikker i desember? Nei.

Pluss at det er deilig å gjøre julegaveshoppinga på denne måten en lørdagsmorgen.

Og siden jeg blogger anonymt så er det ikke noe som hindrer meg i å dele hva jeg skal gi til mine nærmeste. Her er noen av årets julegaver:

Det eneste negative er at jeg må ta tilsvarende stressende turer til postkontoret der det er minst like mye stressa folk og lange køer i desember.

Lest: “The Jungle Book” av Rudyard Kipling

Kort sagt: Klassiker, barnebok, India, Mowgli, jungelloven, alle dyrene i jungelen, natur

Først litt om forfatteren…

Rudyard Kipling (1865-1936) var av britisk herkomst og ble født i India, foreldrene hans var selverklærte “anglo-indere”. Han bodde i India til han var fem år, da flyttet familien tilbake til England. Kipling bodde i løpet av livet sitt over hele verden, og han flyttet også tilbake til India på et tidspunkt etter at han var ferdig med utdannelsen.

Kipling er mest kjent for The Jungle Book og diktene If og The White Man’s Burden. I 1907 mottok han Nobels litteraturpris, både som første engelskskrivende og som den yngste noensinne.

Kiplings politiske holdninger, spesielt til britisk imperialisme, har satt negativt preg på hans ettermæle.

… og så litt om boka

The Jungle Book (1894) er en samling med 14 historier som i hovedsak er satt i India (det er egentlig sju hovedhistorier som alle er delt i to). De seks første historiene omhandler den meste kjente delen av Jungelboken; ulvegutten Mowgli. Det er i hovedsak denne historien som har blitt adaptert til barnebøker, tegneserier og filmer, men også de andre historiene er omformet for å bli bedre tilpasset et yngre publikum.

Alle historiene har dyr som hovedpersoner, og omhandler i stor grad hvordan dyrene forholder seg til hverandre, og dere forhold til menneskene. Det grunnleggende budskapet er fremstiller gjennomgående dyrene som de moralske vinnerne og menneskene (både indere og “anglo-indere”) som dumme, grådige og frakoblet naturen.

Jungelboken er kanskje en av de mest kjente, klassiske barnebøkene, men samtidig er jeg overrasket over hvor lite oversikt jeg faktisk hadde over innoldet. I all hovedsak kjente jeg navnet på hovedkarakterene i Mowgli-historiene. Utover dette var jeg ganske blank på innhold, og jeg var på ingen måte klar over at boka inneholdt en hel del historier som ikke hadde noe med Mowgli å gjøre (noen av de hadde ikke engang noe med jungelen å gjøre!).

Jeg skylder på Disney. I likhet med norske folkeeventyr som er ganske brutale når man først leser originalen, så er også Jungelboken temmelig brutal. Her skjer det ting man absolutt ikke burde fortelle de minste barna. Jeg skjønner egentlig godt av Disney sensurerte litt i sin berømte film-versjon.

Disney-versjonen…

Hva gjør denne boka til en klassiker? Jeg tror nok at det er Mowgli som er den viktigste grunnen til det. Alle kulturer har historier om barn som blir bortført eller forsvinner ut villmarka og blir tatt hånd om av ville dyr. Og disse historiene ender gjerne med at barnet får en innsikt i livet og naturen som gjør dem overlegen menneskene som de har sitt opphav fra. Ikke ulikt det som skjer med Mowgli etter at han blir oppdratt av ulvene. Det er klart at det negative ting ved dyrenes verden også, men det er i hovedsak de postive sidene som framheves som er motpol til menneskesamfunnet.

Jeg leste bare de første ti historiene. I hovedsak fordi jeg var mest interessert i Mowgli-historien, til dels fordi jeg ikke var klar over de andre historiene og til dels fordi språket er kronglete og handlinga egentlig ganske kjedelig (det er jo tross alt ei barnebok, selv om det originale formatet kanskje ikke egne seg så godt for barn).

Noe for deg? Lyst til å finne ut hva barneklassikeren egentlig handler om? Lyst til å lære litt om jungelen? Da er dette noe for deg? Hvis ikke så kan du sikkert bare lese den forenklede barenversjonen.

#denfølelsen

Når du begynner på ei lita flis av ei bok som er under 100 sider og tenker at dette kommer til å gå fort. Og så bruker du kjempelang tid på å bli ferdig med den. #denfølelsen

Siste side…

 

Lest: “Don’t Want to Miss a Thing” av Jill Mansell

Kort sagt: Rosa, kjærlighet, plutselig far, baby, småbyliv, drama, hemmeligheter, forviklinger, happy ending

Først litt om forfatteren…

Jill Mansell er en av de skikkelige bautaene i chick-lit (sammen med Marian Keyes) som leverer varene hver gang. Hun har skrevet bøker i sjangeren siden 1991 og har begynt å nærme seg 25 utgivelser. De siste årene har bøkene sentrert seg rundt flere personer som vikler livene sine inn i hverandres (og flertallet ender med å forelske seg i hverandre). Feelgood all around 🙂

I sommer leste jeg boka På øverste hylle av samme forfatter, men den fikk dessverre aldri noen omtale.

…og så litt om boka

Don’t want to miss a thing (2013) begynner med at kjekkas og playboy Dexter får vite at han hat blitt onkel. Hans eneste familie, søsteren Laurie, har født en datter; Delphi. Dex er den uansvarlige typen og bruker mesteparten av tiden sin på fest, damer og moro. Det er sjelden et forhold vare lenger enn noen uker og livsstilen hans skriker på ingen måte stabilitet. Det er noe som brått må endre seg når søsteren Laurie plutselig dør og Dex må ta over ansvaret for Delphi. For å få en ny start flytter han til landsbyen Briarwood der han får et helt nytt liv. Her møter han naboen Molly som har vært singel i nesten ett år og alltid velger feil menn, kafeeieren Frankie og datteren Amber, bartenderen Lois og fastlegen Amanda. Det er duket for intriger og kjærlighet.

Jeg likte boka godt. I denne type bøker så er det alltids en del logiske brister, en del misforståelser som det egentlig hadde vært lett å oppklare og en del litt for tilfeldige tilfeldigheter, men det er liksom bare sånn sjangeren er. Karakterene er temmelig standard og storyen ruller avgårde på typisk chick-lit-vis. Og det er liksom poenget;: Det er jo det man er ute etter når man leser ei slik bok. Ganske enkelt noen timer underholdning, og det er det man får. Liker du utgangspunktet for storyen så liker du nok boka også!

Jeg går ikke inn på noe særlig mer omtale av innhold eller karakterer, dere skjønner det nok raskt nok sjøl når dere begynner på den.

Noe for deg? Jepp, hvis du liker chick-lit så er denne boka noe for deg 🙂

Hemmelig nisse: Svar på spørsmål

Jeg er med på Lattermilds hemmelig nisse-prosjekt! Her kommer svar på endel spørsmål som skal gjøre det lett for min nisse å lage finfin gave til meg 🙂

Hvilke(n) sjanger(e) leser du helst?

Jeg leser for det meste drama, chick-lit og korte klassikere (under 200 sider). Er særdeles svak for oppvekstskildringer og har lest det meste av norske barndomserindringer av f.eks. Saabye Christensen, Bjørg Vik, Tove Nilsen og Ingvar Ambjørnsen.  I ferietider så setter jeg også pris på en god slektskrønike, og hvis jeg kommer over noe god ikke-fiksjonell litteratur så kan jeg finne på å lese det også (f.eks Det var DDR av Astrid S. Dypvik eller Manhattan av Torgrim Eggen).  I tillegg leser jeg endel komiker-biografier.

Har du en favorittforfatter? Og har du/har du lest alt av ham/henne (altså: Er det noe poeng i å sende deg en bok av den forfatteren eller ikke)?

Jeg har nok lest det meste av mine absolutte favorittforfattere. I tillegg til de som er nevnt over så har jeg også det meste av  Marian Keyes, Jane Austen, Douglas Coupland, Chelsea Handler – en broket gjeng med andre ord.

Leser du på andre språk enn norsk? Hvilke?

Leser gjerne på engelsk, og vil gjerne utfordre meg mer på nynorsk! (Jada, jeg vet at det også er norsk, men jeg leser så lite av det at jeg syns det var verdt å poengtere:)

Hører du på lydbøker? I hvilket format, i så fall?

Nope.

Samler du på bøker av noen spesifikk forfatter eller av en spesiell type eller med et spesielt tema?

Utover de som er nevnt over her, så har jeg også en sær interesse for lokalhistorie fra Oslo og har vel det meste av det som er skrevet på det temaet de siste årene. I tillegg begynner jeg å få en fin samling av klassikere som er under 200 sider.

Har du noen lister over hva du har lest og/eller hva du eier, i så fall hvor?

Har dessverre ikke det, men alle bøkene jeg har lest i år ligger på denne bloggen, i tillegg så ligger det endel info om det som finnes i bokhylla mi i kategorien meme.

Hva er du ute etter når du leser? (Ut)dannelse, eventyr, romantikk, hjernetrim, nye erfaringer eller noe helt annet?

Enkelt og greit: Underholdning. Jeg vil bli fortalt en historie hvor det skjer noe. En historie som kjenner sin besøkelsestid. Jeg har ikke stort behov for veldig poetisk språk og mange lag, heller ikke store filosofiske funderinger.

Det er selvsagt flott med bøker hvor man føler at man lærer noe (Kate Morton kan være god på dette), men samtidig er det super-irriterende å lese bøker hvor forfatteren prøver å dytte inn all researchen han/hun har gjort for at ingenting skal gå til spille (som f.eks. Anne B. Ragde i Jeg skal gjøre deg så lykkelig eller Den vindunderlige kjærlighetens historie av Carl-Johan Vallgren.)

Finnes det noen sjanger eller forfattere du IKKE vil lese?

Jeg leser ikke noe særlig krim, fantasy eller science fiction. Er heller ikke spesielt begeistret for Dag Solstad eller Erlend Loe.

Hva har du lest (eller påbegynt) og tenkt «Aldri mer!» om?

Det ligger noen bøker under kategorien Avbrutt som jeg ikke har klart å fullføre. Utover det så er det sjelden jeg begynner på noe jeg ikke fullfører.

Finnes det noen forfatter eller sjanger du har tenkt å lese, men som du ikke har kommet deg til ennå?

Har lyst til å lese mer av Cormack McCarthy (har lest The Road), i tillegg har jeg lyst til å lese Tom Wolfe, Torgrim Eggen, Carl Frode Tiller og de skjønnlitterære bøkene til Agnes Ravatn.

Er det noen bøker du leter etter og som du skulle bli særlig glad for å få?

ABC av Olav H. Hauge og Bodil Cappelen – men det er mest fordi jeg har lyst til å gi den bort i gave til et tantebarn 🙂

Har du noen hobbyer utenom lesing?

Interesserer meg for Oslo-historie og har også et eget personlig Kulturløft på gang som innebærer at jeg skal bli flinkere til å benytte meg av byens kulturtilbud.

Samler du på noe?

Rosendal Grand Cru-serien og Ramona Hardanger Bestikk (men det er mest av nødvendighet, praktisk å ha et standard gaveønske til jul og bursdag slik at man slipper å få så masse håndklær og kubbelys).

Hva er favorittfargen din?

Interiørmessig er det rød/rosa/lilla-toner. Påkledningsmessig er det nok svart.

Har du noen favoritt-tv-serier eller favorittfilm?

Igjen er jeg ganske mangoldig. Av filmer liker jeg alt fra 80-tallsklassikere, dansefilmer fra 70-tallet, skrekkfilmer, romantiske komedier, kostymedrama, vanlig drama og chick flicks. Av tv-serier går det mye i Big Bang Theory, Downton Abbey, diverse lyssky reality- og dokusåpe-konsept, QI, Would I Lie To You, Black Books, Sex & Singelliv, Mad Men, osv.

Foretrekker du te eller kaffe? Eventuelt hva slags?

Typisk norsk filterkaffe-drikker (er særdeles lite snobbete på den i tillegg). Skal jeg spandere på meg en skikkelig god kaffe så blir det en dobbel americano.

Hva slags snop liker du best?

Er svak for smågodt med masse sure ting. I disse juletider så er også gamlisgodisen Mokkabønner en sikker vinner.

Hva er din marerittjulegave?

Ifjor fikk jeg bl.a. et fuskepels-teppe og en værstasjon. Ingen av de har blitt brukt så langt, så de faller nok i den kategorien. Og ski (men det er det vel ikke fare for å få inn i en liten Norgespakke?) Og sånne skilt/veggdekor der det står sånn “<3 Home is where the love and family lives forever in eternal happiness <3”. Usj.

Hva er din drømmejulegave?

Altså, turer til fjerne strøk, ny mobiltelefon og innskudd på BSU-kontoen er veldig velkomne. Ellers så er bøker høyt oppe på lista, sammen med f.eks. abonnement på blader (en gave som gir og gir), kopper fra Marimekko eller brettspill (spesielt quiz).

Er du allergisk mot noe, eller er du for eksempel veganer?

Nei, jeg tåler jeg det aller meste, men er ikke så begeistra for marsipan.

Tips: Bok-julekalender

Det er ikke lenge til jul og det er iallefall ikke lenge til 1. desember, derfor tenkte jeg det var på tide å dele et julekalender-tips. Dette er enkelt og greit en bok-versjon av den tradisjonelle pakkekalenderen.

På min arbeidsplass er det tradisjon å ha bok-julekalender i desember. I motsetning til andre steder jeg har jobbet der man har fylt kalenderen med godteri og småtteri så skal alle gi ei bok.  Det eneste kravet er at det er i bok du virkelig anbefaler og som du tenker kan passe til en litt mangfoldig gruppe lesere. Det er ikke så viktig om den er ny eller brukt, så lenge den tar seg noenlunde godt ut. Det er heller ikke satt noen beløpsgrense, men det går vanligvis ikke over en vanlig pocket-pris (opptil 149 kr).

Alle pakker inn hver sin bok og fester den fast på en tråd med et tall på. Pakkekalenderen trekkes selvsagt i felleskap hver dag, og her kommer det morsomme (bortsett fra gratis bok): Alle må gjette hvem de tror har gitt akkurat den boka. Underveis så lager vi også ei liste over alle bøkene som er gitt slik at alle har ei fin liste over bøker som kommer høyt anbefalt! Denne lista kan både være til egen inspirasjon, men også inspirasjon når du skal kjøpe julegaver til tante, svigerinne eller bror.

Hvis man har lyst til å gjøre det med bare noen få mennesker så kan den selvsagt omgjøres til secret santa eller adventsgave. Det viktigste er at du gir bort ei bok du virkelig vil anbefale noen andre å lese.

Makan til fin reklamevideo for ei bok

Pappaene til gutta i Karpe Diem leser høyt fra boka Dødtid.

Lest: “Instructions for a Heatwave” av Maggie O’Farrell

Kort sagt: 1976, hetebølge, familie, drama, Irland, hemmeligheter

Først litt om forfatteren…

Maggie O’Farrell (f.1972) er en forfatterinne fra Nord-Irland som vokste opp i Wales og Scotland. Hun har gitt ut ei rekke skjønnlitterære bøker siden 2000, og vant Costa Novel Award i 2010 for The Hand That First Held Mine. Instructions for a Heatwave er den nyeste boka hennes.

… og så litt om boka

Handlinga i Instructions for a Heatwave er satt rundt familien Riordan og forsvinningen av faren i huset under hetebølgen i England i 1976. Riordan-familien er av irsk opphav og bosatt i London. Barna i familien er voksne og har glidd bort fra barndomshjemmets trygghet av forskjellige grunner, men kalles hjem igjen av moren Gretta når faren forsvinner. Forholdet mellom søskenene er ikke friksjonsfritt, forholdet til moren er heller ikke det enkleste. De samles om jakten på faren og oppsnøring av gamle og nye familiehemmeligheter.

Boka faller helt klart i drama-kategorien, men jeg syns vaskeseddelen pekte mer i retning av mysterium og krim. Men fokuset er knapt nok på forsvinningen av faren, dette er kun en katalysator for å samle familien og for å grave i fortida.

Gretta sin irsk-katolske bakgrunn ligger til grunn for mange av problemene og konfliktene i famlien. Barna er ikke katolske nok for moren, de har tatt feil valg og har på mange måter ikke levd opp til hverken morens eller egne forventninger. Michael Francis gitftet seg for tidlig og med feil kvinne. Monica er allerede skilt og attpåtil barnløs. Aoife har rømt til New York og gudene vet hva hun gjør der. Forholdet mellom søsknene er heller ikke godt og alle har noe å ta tak i når de samles.

Som tittelen tilsier så er det hetebølge på gang. Jeg ble litt skuffet over mangelen på “hetebølge-stemning”. Jeg glemmer til stadig at det skal være varmt, at det i det hele tatt er sommer. Det er ikke et bra tegn, siden varmen i så stor grad tar sikte på å påvirke utfoldinga av handlinga.

Alt i alt ble jeg ikke veldig fanget av hverken historia eller karakterene. Det blir litt for overtydelige familieissues her. Løsninga på mysteriet er ikke av de beste og det blir en sånn halvveis happy ending. Altså, den driver framover, men det er bare ikke så interessant.

Noe for deg? Helt grei ferielesing, men ikke så mye mer enn det.

Lest: “The Catcher in the Rye” av J. D. Salinger

Kort sagt: Klassiker, opprør, pensum, phony, Holden Caufield, New York, ungdomstid

Først litt om forfatteren…

J.D. Salinger (1919-2010) er en amerikansk forfatter som er mest kjent for nettopp Catcher in the Rye (1951). Salinger var, i likhet med hovedpersonen i boka, født og oppvokst på Manhattan. Han begynte med å livnære seg på noveller og det var også i hovedsak novellesamlinger han ga ut også etter Catcher in the Rye. Forfatteren levde et tilbaketrukket liv mesteparten av tiden etter suksessen med denne.

Catcher in the Rye har aldri blitt filmatisert fordi Salinger nektet å selge filmrettighetene. Han mente at det ikke ville være mulig for noen å portrettere Holden Caufield på en troverdig måte.

…og så litt om boka

Hovedpersonen i The Catcher in the Rye er nesten en like stor litterær kjendis som Sherlock Holmes og og Captain Ahab. Holden Caufield er en 17 år gammel gutt som nok en gang har blitt sparket ut av nok en internatskole, han misliker det meste av det og de som er rundt han og finner ut at han skal stikke av tidlig fra skolen og rømme til New York. I New York flyter han rundt, oppsøker folk han kjenner og roter seg inn trøbbel både her og der. Handlinga omkranses av at han forteller sin historie fra et mentalsykehus. Bokas store tema er fremmedgjøring, ungdomsopprør og mistilpasning. Holden hører bare ikke hjemme noe sted.

Holden Caufield er en av disse skikkelig irriterende hovedpersonene som bare aldri gjør det han burde gjøre. Han er en temmelig plagsom tenåring som egentlig er ganske usikker, og som prøver å framstå som om han har mye bedre selvtillit en det han egentlig har. Han liker nesten ingen, og de han liker er de han virkelig beundrer. Og de liker selvsagt ikke han siden han er ganske plagsom, aldri sier det riktige og egentlig bare finner på en masse løgner. Hadde Holden Caufield levd idag så hadde han nok hatt en eller annen form for autisme-diagnose siden han har såpass store sosiale tilpasningsproblemer. Han er den typen tenåring man bare vil ta tak i og riste til han oppfører seg.

Problemet med en hovedperson som man misliker så sterkt er at det ødelegger for hele leseopplevelsen. Samtidig så er jo Holden hele boka, det ville ikke vært ei bok uten han så det hjelper ikke så veldig masse å irritere seg.

Catcher in the Rye er nok en av de bøkene som er mest satt opp som pensum og samtidig mest sensurert gjennom tidene. Boka er fylt opp av stygt språk, referanser til sex, homofile, alkohol og sigaretter.  Dette er helt tydelig noe av det som har gjort den attraktiv blant ungdom. Handlinga i seg selv er forholdsvis uskydlig, iallefall etter dagens standard, men den formidler en historie om fremmegjøring av ungdom.  Holden ønsker ikke å passe inn i det livet foreldrene hans og samfunnet forventer at han skal passe inn i. En ganske tidløs problemstilling for de fleste ungdommer. Og kanskje nettopp det som gjør at boka også passer best i det alderssjiktet. Og ikke i mitt. Jeg gjenkjenner den som en viktig historie, men for min del så tror jeg kanskje jeg for gammel for den.

Noen favorittsitater:

“People are always ruining things for you.”

“I can’t explain what I mean. And even if I could, I’m not sure I’d feel like it.”

Holden om gode bøker:

“What really knocks me out is a book that, when you’re all done reading it, you wish that the auothor who wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it.”

Noe for deg? Altså, det er en grunn til at det er en klassiker, men den passer kanskje best for de under 20.

Er det rart menn ikke leser kvinnelige forfattere…

…når det er med slike bøker bokhandelen pusher farsdagsgaver?

Nei, vet du hva. Hvis du skal kjøpe ei bok til din far så anbefaler jeg at du tar ansvaret for å utvide horisonten hans litt mer enn som så, f.eks. med en av bøkene fra bokbloggernes kvinnekanon.