Bloggleser-sjølvmelding

15 Jan

I jula leste jeg Gi meg en scene (2013) av Kristian A. Bjørkelo, ei bok som handler om bloggingens ti første år i Norge. Boka inneholder tekster av forskjellige bloggere som har noe å si om norsk blogg-historie. Ikke bare forteller de om egne erfaringer med blogging, men også hvilke blogger de leste og ble inspirert eller provosert av.

For en relativt fersk blogger, en som kom sent til festen for å si det sånn, så er det å lese denne boka som å prøve å komme inn i en veldig sammensveisa vennegjeng. Jeg innser at jeg var veldig sent ute. Ikke bare var jeg sent ute med å starte en blogg, det er jo helt valgfritt om man vil blogge eller ikke, men jeg var sent ute til å begynne å lese blogger.

For inntil kanskje to år siden så hadde jeg knapt lest en blogg i det hele tatt. Unntakene var sånn fantastiske innlegg som av en eller annen grunn hadde spredt seg som ild i tørt gress, f.eks. dette innlegget til Inspirato eller dette på Geir Pollestad sin blogg. Utover et og annet besøk på noen blogger pga denne type innlegg så klarte jeg meg fint uten blogger. Jeg leste nettaviser og var på Facebook, og det var mitt nettliv.

bloggcollageSå på et eller annet tidspunkt leste jeg sikkert sak nr 39.483 om Fotballfrue på VG  eller Dagbladet og da var det gjort. Plutselig leste jeg en hel haug med blogger som jeg virkelig ikke liker å innrømme. Bloggene til disse jentene som er 10 år yngre enn meg og bruker mesteparten av dagen sin på å blogge om salg på Nelly og dagens outfit. Jeg skjønner ikke hvorfor det tiltrekker meg, jeg bryr meg aldri om sånt, og jeg bryr meg ikke om dem heller. De er jo revnende uinteressante, men jeg leser dem altså daglig. Jeg har troa på trafikkulykke-forklaringa, man klarer bare ikke å la være å se på.

Etterhvert datt jeg også innom noen gråblogger som f.eks Magnhild sin. Jeg leste Tjomlids skespisblogg. Jeg leste observasjonsbloggen Inspirato. Deretter endte jeg opp i bokblogger-verdenen (ingen nevnt – ingen glemt). Jeg bryr meg heidigvis ikke om mat, interiør, fitness eller barn, så jeg tror det er liten sjanse for at jeg havner i det klisteret også.

Jeg innrømmer det: Jeg liker å lese blogger med korte innlegg og masse bilder. Når innlegg blir veldig lange så spoler jeg nedover i teksten for å finne ut hva som er konklusjonen. Et langt innlegg skal være utrolig interessant eller utrolig morsomt for at jeg skal ville lese det i sin helhet. Skrivefeil ødelegger uansett. Det er mange som ikke skjønner at blogg er et skrevet medium. Dersom du ikke kan skrive så bør du heller ikke blogge. Da får du heller lage bildeblogg.

Jeg burde sikkert bytte ut noen av disse rosabloggene med velfunderte og interessante blogger. Men hvorfor? Den type underholdning har jeg jo bøker til. De kan skrive så langt de bare vil uten å ha med noen  bilder, jeg blir like begeistra likevel. Og når jeg leser bøker så leser jeg alltid alt.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: