Lest: “Blodpenger” av Aurstad og Westberg

Bilde lånt av Kagge Forlag

Blodpenger (2013) av Tore Aurstad og Carina Westberg hadde stått på ønskelista kjempelenge da jeg fikk den til jul. Jeg leser jo egentlig veeeeldig sjelden krim, det blir gjerne maks to i året, men denne har jeg hatt lyst på ei stund. Grunnen til det er ikke sjangeren, men settinga: Kristiania anno 1899.

Aurstad og Westberg er et historieinteressert samboerpar som begikk denne boka ifjor. De jobber til vanlig som oversettere. Har også skrevet endel barnebøker hver for seg.

Handlinga begynner med drapet på en anerkjent professor som blir funnet død på et bordell på Vaterland (en syndens pøl i 1899). Fullmektig Wulfsberg i Kristianiapolitiet, en mann som egentlig er bedre på papirarbeid enn mordetterforskning, blir satt til å oppklare saken på en så dikret måte som mulig. Etterforskningen fører han fra slummen i Pipervika til Victoria Terasse. Ikke så langt i geografisk avstand, men milevis i sosial klasse på den tiden.

Hele tiden kommer det henvisninger til det gamle Kristiania. Boka er rett og slett dynka i lokalhistorie, noe som er hele grunnen til at jeg ville lese den. Sånn sjangermessig så syns jeg kanskje den halter litt, det tar litt lang tid før man kommer noe sted og det er ikke spennende nok underveis. Jeg endte til slutt opp med å ikke bry meg så veldig mye om professoren og konsentrerte meg mer om byskildringene. Greit nok, god underholdning. Liker du Oslo-historie så liker du denne.