Lest: “Diana – Her True Story In Her Own Words” av Andrew Morton

15 Feb

Prinsesse Diana var verdens beste menneske! Det er iallefall det inntrykket det er meningen at jeg skal sitte igjen med etter å lest Diana – Her True Story In Her Own Words. Jeg ble ikke helt overbevist.

En liten tanke om biografier først: Biografier kan sies å ekstistere med to ytterpunkter. Selvbiografier som i sin helhet er skrevet av den personen som den handler om og dermed representerer denne personens egen side av saken.  Det andre ytterpunktet er den uatoriserte biografien skrevet uten godkjennelse. mens personen fortsatt er i live. Når man leser en selvbiografi så er det helt innafor å ha ei skikkelig slagside, men jeg tror vi alle setter pris på å lese mest mulig objektive biografier, selv om det strengt tatt ikke finnes. Poenget mitt med dette er at jeg etter å ha lest denne boka definitivt burde lese ei bok som vekter imot fra den andre sida.

IMAG1374

Å lese denne biografien er som å være et barn som blir boende hos den ene bitre foreldren etter skilsmissen. Det er ikke måte på hvor kjipt det var å være Diana i ekteskapet med Charles og det skal alle få vite!

The Princess was a tactile, affectionate and needy woman who craved the warmth and companionship that a loving realtionship could bring, but which she had so long been denied. Locked into a cool and distant marriage for most of her adult life (…).

Men nå foregriper jeg litt her. Tilbake til utgangspunktet. Diana – Her True Story In Her Own Words av Andrew Morton ble opprinnelig  skrevet og gitt ut i 1992 mens Diana fortsatt var gift med Charles. Den er skrevet basert på intervju med Diana og hennes omgangskrets og familie. Etter Dianas død har den blitt revidert og gitt ut på nytt, den har altså henvisninger “til seg selv” i den siste versjonen som kom i 1998. Den første versjonen gjorde stort inntrykk fordi den avslørte mer enn noen annen publikasjon fra innsiden av det kongelige ekteskapet.

Diana Spencer var 20 år gammel da hun giftet seg med den britiske konprinsen. Før den tid hadde hun hatt en turbulent barndom med skilte foreldre som ikke kunne kommunisere med hverandre og den typen oppdragelse som det britiske adelskapet hadde som tradisjon. Hun gikk på internatskole både i England og Sveits, men utpekte seg aldri som en med ambisjoner innenfor akademia. Strengt tatt tok hun vel aldri artium og hun var en ganske uerfaren og beskyttet 20-åring. Diana hadde heller aldri hatt en kjæreste, ifølge boka var grunnen til dette at hun bare visste at hun skulle gifte seg med en kjent person og måtte “holde sin sti ren”.

Oppsummert kan man si at det var en ganske uerfaren og naiv jente som forlovet seg med den 13 år eldreplayboyprinsen  Charles. Hadde det vært nå til dags så kunne hun nesten kvalifisert til å vært med på Unge Mødre. Men Charles måtte gifte seg med en jomfu og Diana var forelsket.

The Royal Wedding

Allerede før bryllupet er hun skeptisk til om dette er noe for henne, bl.a pga Charles sitt nære forhold til den gifte kvinnen Camilla Parker Bowles, men hun gjnneomførte likevel. Kort tid etterpå begynner hun å skjønne at dette kanskje ikke var så lurt, men da er det allerede for sent. Skilsmisse driver man ikke på med i den britiske kongefamilien. Diana blir syk av bulimi, noe som preger de neste 10 årene av livet hennes.

Deretter kommer det historie på historie om hvor fæl Charles/kongefamilien/pressen er mot henne de neste 16 årene. Det eneste lynspunktet er barna hennes og veldedighetsarbeidet hun driver. Men selv det er ikke bare positivt, Charles blir nemlig sjalu på sin kone som er mer populær enn han, og hindrer henne derfor i både det ene og det andre. I tillegg så slipper hun aldri helt unna Camilla som dette kjente sitatet henviser til:

Well, there were three of us in the marriage so it was a bit crowded.

Videre er det slikt det går i:

In reality Diana was given less training in her new job than the average supermarket checkout operator.

Diana was deeply confused. Her face graced the cover of a hundred magazines and the public sang her praises, yet her husband and his family rarely gave her a word of encouragement, congratulation or advice.

However well she did, however hard she tried she never earned a word of praise from her husband, the royal family or their courtiers.

Til slutt, etter 15 års ekteskap, mange av disse med separasjon får Diana lov til å skille seg fra Charles. Da har hun allerede hatt flere fohold med andre menn og hun blir å anse mer som en byrde for kongehuset. Hun mister tittelen sin, men blir boende på Kensington Palace. Hun blir sammen med Dodi og dør tragisk i en bilulykke i 1997.

Altså; Charles oppførte seg helt klart som ei ræv. Dronningen har jeg vel heller aldri hatt noe intrykk av som ei særlig varm og tilgivende kvinne. I tillegg så er jo det britiske kongehuset noe av det mest konservative som finnes og bare det at de fikk lov til å skille seg i det hele tatt viser hvor langt verden har kommet. Jeg har ingen tvil om at det var skikkelig kjipt å være Diana i denne tiden. Samtidig så blir jeg umiddelbart veldig skeptisk når ei bok prøve å gi noen helgestatus på denne måten. Alt i alt helt greit å lære litt om Diana, men jeg tror kanskje man kan lese andre bøker om henne dersom man er helfrelst i utgangspunktet.

Denne boka har jeg lest som en del av Moshonistas biografisirkel.

Advertisements

10 Responses to “Lest: “Diana – Her True Story In Her Own Words” av Andrew Morton”

  1. Tones bokmerke 15. February 2014 at 11:16 #

    Et fint gjensyn med en historie som kommer til å leve “ever”. Selv om jeg ikke har lest boken eller andre bøker om henne. Hun ble god butikk for media. Tror ikke alt var så svart hvitt som det ble fremstilt. Det var sikkert ikke enkelt for noen slik situasjonen ble. Godt å se at guttene hennes virker å ha fått et Ok liv. Uansett; dagen hun døde sitter som spikret- jeg husker omtrent alt – hvor jeg var, hva jeg gjorde osv. Satt etterhvert som lamslått foran TV,n og så på BBC..

    • Vibeke 15. February 2014 at 12:09 #

      Ja, jeg husker også at jeg våknet opp til nyheten, og spesielt tv-sendingene fra begravelsen. Hun er jo et ikon, og jeg tviler ikke på at hun gjorde det beste ut av en ganske umulig situasjon. Men bokas forsøk på å framstille henne som en helgen ender nesten opp med å gjøre henne usympatisk, og det ødela iallefall litt mitt inntrykk av henne. Er også mponert over hvor bra det har gått med sønnene hennes, krysser fingrene for at de hopper over Charles i kongerekka og lar William få jobben 🙂

  2. Anita Ness 15. February 2014 at 18:06 #

    Siden dette er histrien fortalt med hennes egne od, må det nødvendigvis være ensidig. Fyller denne boka krav til en mest mulig “objektiv” biografi? Sannsynligvis ikke.. som du selv skriver. Diana er så mytebefengt at å finne noe ganske objektivt om henne er kanskje ikke så helt lett…

    • Vibeke 15. February 2014 at 23:45 #

      Ja, det stemmer nok. Sånn vil det vel alltid være med de som dør “dør sin tid”, spesielt en sånn som Diana.

  3. drengen 15. February 2014 at 18:58 #

    Flott oppsummering!
    Jeg vet ikke om det finnes noen objektiv biografi men sjangeren fasinerer meg og litt sannhet / objektivitet er det vel i dem alle?
    Funderer på hvordan det ville gått med Diana hvis hun hadde blitt i ekteskapet, kunne hun blitt dronning (hvis hun var så heldig at Charles takket for seg)?
    Det engelske kongehus er vist populært, jeg valgte dronning Elizabeth. Synes vårt eget er tildels kjedelig og noen av dem usmakelige.

    • Vibeke 15. February 2014 at 21:11 #

      Ja, det engelske kongehuset er litt mer spenstig enn de vi har her i Norden. Egentlig ganske rart at de klarer å lage så mange skandaler der borte når er så oppsatt på å være ordentlige og korrekte. De klarer virkelig å rote det til 🙂

  4. piaskulturkrok 15. February 2014 at 21:36 #

    Takk for fin omtale. Fikk litt lyst til å lese boka, og litt ikke … Diana har gjort inntrykk på mange, er det sympati som har gitt henne denne “helgenstatusen”? For noen helgen var hun vel strengt tatt ikke, tross at hun gjorde mye godt!?
    Ha en glad dag!

    • Vibeke 15. February 2014 at 23:46 #

      Ja, lurer på hvordan vi hadde sett på henne idag om hun fortsatt hadde vært i live…

      Ha en glad dag du også 🙂

  5. Ingalill 16. February 2014 at 09:19 #

    – Å lese denne biografien er som å være et barn som blir boende hos den ene bitre foreldren etter skilsmissen – (priceless -)

    Jeg tror du skal lete lenge for å finne en negativ bio om Diana, den måtte da isåfall vært ført i penne av heksa, selv, wicked Bowles. Det sier jeg selvfølgelig fordi jeg også er hjernevasket til å tro at Diana nå daglig og glorieskinnende spiller dam og spser druer med jomfru Maria. Den dagen hun døde var det gateløp i Trondheim. Jeg deltok ikke selv, i 1997 var jeg i niktotinenes vold men ventet på min far.

    Sjangeren er som nevnt spennende – og stikk imot hva jeg hadde trodd på forhånd heller jeg mer og mer mot selvbiografiene, de objektive har så langt vært for oppramsende, men jeg er jo ennå uerfaren og har sikkert bare lest feil biografier. De halvfiktive er fremdeles best og aller aller viktigs er valget av biograf.

    • Vibeke 16. February 2014 at 10:26 #

      Ja, og det som gjør denne ekstra spesiell er at den først ble skrevet og gitt ut før hun døde (og påvirket hvordan det engelske folk så henne), og deretter ble revidert og gitt ut på nytt med samme tittel, men med utvidet innhold etter hennes død. Det er litt merkelig å lese en biografi som referer til “seg selv”.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: