Lest: “Sinte hvite menn” av Auhild Skoglund

Kort sagt: Ikke-fiksjonell, terrorisme, 22. juli, menn, antifeminisme, psykologi og personlighet, ønske om å forstå

Først litt om forfatteren…

Audhild Skoglund (f. 1970) er en norsk folklorist, forsker og sakprosaforfatter med spesielt fokus på religion og populærkultur. Hun har gitt ut bøkene Jakten på en indre gud (1999), Sekter (2011)  og Sinte hvite menn (2013). Alle er ikke-fiksjonelle bøker.

…og så litt om boka

Sinte hvite menn – De ensomme ulvenes terror  er jakten på å forstå, kanskje til og med knekke koden på soloterrorister. Skoglund begynner med å definere rammene for å forstå hva som er en soloterrorist.

Utgangspunktet for boka er ikke overraskende Breivik sine terrohandlinger 22. juli i Regjeringskvartalet og på Utøya. Behovet for å forstå hvorfor han gjorde dette. Hvilken global sammenheng kan dette settes inn i. Hva er det som skal til for at en sint, hvit mann (for ja, det er bare menn) skal utvikle seg til en soloterrorist? Breivik er en rød tråd gjennom hele boka, bl.a. så innledes hvert kapittel med to sitat, ett fra Breivik og ett fra en av de andre soloterroristene.

Hun tar utgangspunkt i bakgrunnen og handlingene til fem personer som omfattes av FBI-psykologen Kathleen Puckett sin definisjon av en soloterrorist. En definisjon som bl.a. utelukker de som har gjennomført skolemassakrer, og selvsagt alle som er koblet til organiserte grupper. Det er et krav om at målet for voldsutøvelsen er å oppnå et større ideologisk, politisk eller religiøst mål hvor også andre enn de som er direkte målene for angrepene kan bli drept.

Alle soloterroristene som blir gjennomgått i boka er forholdsvis godt kjent gjennom media. I første kapittel er det en gjennomgang av Breiviks bakgrunn, ideologi, politiske ståsted, hans tilknytning til et innbilt fellesskap og hans psyke. Deretter tar hun for seg Unabomberen Ted Kazcynski som herjet i USA fra 1978 til 1995. Nestemann på lista er en Timothy McVeigh som utførte bombingen i Oklahoma i 1995. Fjerde og femtemann er de svenske Lasermennene som opererte helt uavhengig av hverandre, men med lignende operandi på 90- og 2000-tallet.

Gjennomgangen av alle disse fokuserer på deres bakgrunn, psykiske problemer, likhetstrekk med tanke på forholdet til kvinner, minoriteter, familie og Staten med stor S. De er gjennomgående smarte (IQ-messig), men sliter med mellommennesklige relasjoner, spesielt ovenfor kvinner. De har psykiske problemer som kommer mer eller mindre tydlig fram. De oppsøker lignende ideologiske miljøer, men sliter med å passe inn i grupper.

Skoglund finner mange likhetstrekk, men totalt sett kan man vel si at dette er likhetstrekk man kan finne hos ganske mange menn, også menn som ikke ender opp med å drepe mange mennesker. Hva skiller en voldelig terrorist fra en alminnelig ekstremist. Det er lett å finne likhetene mellom disse, men (og dette er vel litt mer enn man kan kreve) det betyr ikke at man får et svar. Et svar på hvordan man kan spotte dem, hvordan man kan unngå det i framtiden eller hvordan det kunne vært unngått.

Boka er interessant, den er lett å lese og Skoglund har en veldig forståelig tilnærming til stoffet og personene. Jeg syns kanskje den ble litt rotete mot slutten når det blandes inn en rekke soloterrorister som ikke har blitt brakt på bane tidligere, men ellers er stoffet godt disponert og boka er interessant.