Ulykkelig forelskelse. Nedsatt hjernekapasitet. Lengsel. She speaks the truth med sine dagboksnotater:
Torsdag.
Vekten av deg etter to dager uten melding eller klining eller noe og jeg sier hallo på Facebook og du svarer, men ikke sånn jeg vil, for jeg vil at du skal si at vi skal møtes igjen og si når vi skal møtes igjen, kanskje du kan komme over i kveld, men du sier at du ringer, og jeg veit at du gjør det, jeg veit det, men jeg veit ikke når du ringer og jeg går rundt og venter og tenker på DEG DEG DEG hele tida som om jeg har deg på hjernen, som ei låt jeg ikke får vekk, og jeg tenker på forrige gang vi var sammen og ser for meg neste vi skal være sammen, kanskje sier du noe av de tinga jeg vil du skal si og jeg legger meg, men jeg får ikke sove fordi jeg tenker på deg og så ringer du plutselig og du skal komme over og jeg skal skulke skolen i morgen.
Jeg pleier ikke være privat på bloggen. Men når jeg mister evnen til å lese bøker og mister motivasjonen til å skrive om de få bøkene jeg klarer å lese, så må det være lov å innrømme at denne dama beskriver mitt nåværende jeg.
Så fram til jeg klarer å spa denne fyren ut av hjernen min, og kanskje kan begynne å tenke på noe annet, og kanskje slutte å ligge på sofaen og stirre på telefonen min, og kanskje finne noen som fortjener meg, så får dere unnskylde min nedsatte hjerne/blogg-kapasitet.
Kunsten beskriver livet ganske godt akkurat nå.
Boka mi 
bookmarked!!, I love your ѡeb site!