Back, baby?

Det har vært ei lang pause, men nå er jeg ferdig med alt det som har stått i veien for å lese bøker, mest av alt er jeg ferdig med eksamen! Kan nesten telle på ei hand de bøkene jeg har lest siden sist, men har heldigvis klart å kjøpe ganske mange bøker – så jeg har mye å ta av.

OG jeg har lest min første bok på Kindle. Fortsatt usikker på hva jeg syns om det, men kan iallfall slå fast at Kindle er smart på nattfly, utover det så tror jeg jeg utsette begeistringa litt. (Og boka var Uganda Be Kidding Me av Chelsea Handler, som nå selvsagt må kjøpes i fysisk utgave selv om jeg allerede har lest den.)

Så jeg håper jeg er tilbake. Krysser fingrer og sånt. Jeg er iallfall tilbake på lesefronten. Ønsk meg lykke til 🙂

Pauseknapp

Ikke til å stikke under en stol. Bloggen er offisielt i pausemodus. Satser på å komme sterkere tilbake til våren når hjernen begynner å virke igjen. God vår så lenge!

Den er blå med litt hvitt på omslaget…

http://cheezburger.com/8083296512

Døseblogg

Som så mange andre av mine blogg-kolleger så er jeg gått inn i ei lesetørke etter jul. Det har også ført til dårlig blogging. Nå har jeg riktignok publisert noen innlegg, men det har ikke vært så mye glede i det. Jeg vil aller helst se TV-serier, sove og trene spille Candy Crush. Boka som jeg skryter at jeg “leser akkurat nå” har ikke vært åpna på flere uker selv om jeg har bært den med meg overalt i veska. Den andre boka jeg liksom leser nå ligger under senga mi (sammen med enda ei bok jeg heller ikke leser).

Jeg hadde en haug med innlegg på blokka. Skal f.eks. skrive omtale av denne haugen med bøker (med flere som ikke fikk plass på bildet).

Jeg skulle skrive ei oppsummering av Topp 5-bøkene i 2013 og lage mål for 2014. Oppsummere kulturåret mitt. Og mye mye mer. Innleggene om 2013 og 2014 tror jeg iallefall utgår, men omtalene burde jeg klare å presse ut etter hvert, de vil bare ikke bli så bra.

Og akkurat nå vil jeg bare heller se på TV. Jeg kommer sikkert sterkere tilbake. Må bare få tilbake leselyst, blogglyst og kanskje sollys først.

Single menn leser ikke bøker

I sommer prøvde jeg meg på nettdating i en kort periode. Det gikk sånn medium bra, men det var ikke poenget. Det jeg oppdaget var at de aller færreste av de single mennene der ute leser bøker. På denne datingtjenesten så var det et fast spørsmål om “hva var det siste du leste?” De single mennene som i det hele tatt svarte på dette spørsmålet skrev at de hadde lest “noe krim”, Jo Nesbø eller VG. Jeg var lite imponert. for å si det mildt

Jeg skal ikke påsta at krim eller Jo Nesbø ikke er bøker, men med tanke på hvor mange profiler jeg besøkte så var det knapt noen av de som besvarte spørsmålet som svarte noe annet. Siden jeg selv leser mye og variert så syntes jeg at dette var en helt klar mangel blant de jeg hadde å “velge i”. Etterhvert hoppa jeg av nettdatinga og bestemte meg for å vende tilbake til den virkelige verden.

Spol seks måneder fram i tid og jeg er fortsatt singel. Jeg fant ut at jeg skulle gi nettdatinga en sjanse til, men bestemte meg for å prøve en annen nettside. På denne tjenesten er det ingen spørsmål til brukerne om bøker eller lesing. Noe som også førte til at ingen av de mennene jeg besøker profilene til i det hele tatt nevner bøker. De trener, går på konsert, liker å lage mat og tar en tur på byen i ny og ne. Altså, dette er jo ting jeg gjør også, det er ikke diskvalifiserende, men mangelfullt. Jeg vil jo ha en type som, om han ikke leser akkurat det samme som meg, söm man iallefall kan diskutere litteratur med. Og da bør jo det være en ting han framhever som en interesse når han er på jakt etter sitt livs (neste) kjærlighet?

Etter en liten stund endte jeg opp med følgende hypoteser:

• Menn leser ikke bøker
• Menn som leser bøker har allerede funnet kjærligheten
• Menn tror ikke kvinner er tiltrukket av menn som leser bøker

Skal jeg bare stryke nettdatinga og heller begynne å henge på biblioteket? Eller er alle de gode faktisk tatt?

Bloggleser-sjølvmelding

I jula leste jeg Gi meg en scene (2013) av Kristian A. Bjørkelo, ei bok som handler om bloggingens ti første år i Norge. Boka inneholder tekster av forskjellige bloggere som har noe å si om norsk blogg-historie. Ikke bare forteller de om egne erfaringer med blogging, men også hvilke blogger de leste og ble inspirert eller provosert av.

For en relativt fersk blogger, en som kom sent til festen for å si det sånn, så er det å lese denne boka som å prøve å komme inn i en veldig sammensveisa vennegjeng. Jeg innser at jeg var veldig sent ute. Ikke bare var jeg sent ute med å starte en blogg, det er jo helt valgfritt om man vil blogge eller ikke, men jeg var sent ute til å begynne å lese blogger.

For inntil kanskje to år siden så hadde jeg knapt lest en blogg i det hele tatt. Unntakene var sånn fantastiske innlegg som av en eller annen grunn hadde spredt seg som ild i tørt gress, f.eks. dette innlegget til Inspirato eller dette på Geir Pollestad sin blogg. Utover et og annet besøk på noen blogger pga denne type innlegg så klarte jeg meg fint uten blogger. Jeg leste nettaviser og var på Facebook, og det var mitt nettliv.

Så på et eller annet tidspunkt leste jeg sikkert sak nr 39.483 om Fotballfrue på VG  eller Dagbladet og da var det gjort. Plutselig leste jeg en hel haug med blogger som jeg virkelig ikke liker å innrømme. Bloggene til disse jentene som er 10 år yngre enn meg og bruker mesteparten av dagen sin på å blogge om salg på Nelly og dagens outfit. Jeg skjønner ikke hvorfor det tiltrekker meg, jeg bryr meg aldri om sånt, og jeg bryr meg ikke om dem heller. De er jo revnende uinteressante, men jeg leser dem altså daglig. Jeg har troa på trafikkulykke-forklaringa, man klarer bare ikke å la være å se på.

Etterhvert datt jeg også innom noen gråblogger som f.eks Magnhild sin. Jeg leste Tjomlids skespisblogg. Jeg leste observasjonsbloggen Inspirato. Deretter endte jeg opp i bokblogger-verdenen (ingen nevnt – ingen glemt). Jeg bryr meg heidigvis ikke om mat, interiør, fitness eller barn, så jeg tror det er liten sjanse for at jeg havner i det klisteret også.

Jeg innrømmer det: Jeg liker å lese blogger med korte innlegg og masse bilder. Når innlegg blir veldig lange så spoler jeg nedover i teksten for å finne ut hva som er konklusjonen. Et langt innlegg skal være utrolig interessant eller utrolig morsomt for at jeg skal ville lese det i sin helhet. Skrivefeil ødelegger uansett. Det er mange som ikke skjønner at blogg er et skrevet medium. Dersom du ikke kan skrive så bør du heller ikke blogge. Da får du heller lage bildeblogg.

Jeg burde sikkert bytte ut noen av disse rosabloggene med velfunderte og interessante blogger. Men hvorfor? Den type underholdning har jeg jo bøker til. De kan skrive så langt de bare vil uten å ha med noen  bilder, jeg blir like begeistra likevel. Og når jeg leser bøker så leser jeg alltid alt.

Hemmelig nisse-gave

Som jeg har skrevet for en stund tilbake så har jeg vært med på Lattermilds Hemmelig nisse-prosjekt i denne førjulstida. Nå har gaven fra min hemmelig nisse ankommet og har blitt åpnet i anledning julaften!

Først må jeg bare si tusen takk til min hemmlige nisse! Jeg er nesten målløs. Ærlig talt så kunne denne gaven nesten rommet alle julegavene mine på en gang fordi den inneholder jo nesten alt jeg ønsker meg: bøker, snacks og stæsj 🙂

Reglene for prosjektet var at man skulle gi to bøker, en man selv elsket og en man tror mottakeren ville elske. Jeg fikk hele tre bøker,  inspirert fra et innlegg der vi skulle skrive noen tips til hva vi likte, hva vi ønsket oss o.l.

No Country for Old Men av Cormac MacCarthy: En forfatter som jeg har hatt lyst til å lese mer av lenge. Har tidligere lest The Road og syns den var veldig bra. Han er ikke av den lystigste typen, så denne blir nok spart til over jul 🙂

Innsirkling av Carl Frode Tiller: Ei bok jeg har ønska meg helt spesifikt ganske lenge. Den er i tillegg på nynorsk som er noe jeg har veldig lyst til å lese mer av. Superdupert, eg gler meg!

Burnt Shadows av Kamila Shamsie: Et helt nytt bekjentskap for min del. Den handler om ei japansk kvinne som forlater Japan etter at atombomben faller over Nagasaki. Hennes reise tar henne med til India, USA og Afghanistan hvor hun kommer tett på store verdenshendelser. Jeg er veldig begeistra for bøker som går tar for seg ekte historie, så dette blir spennende.

I tillegg fikk jeg som sagt litt snacks og stæsj, bla disse utrolig søte nissene! Og mokkabønner! (som er absolutt overlegen Kremtopper dersom noen skulle lure på det). Et fint armånd (svart selvsagt), praktisk reisestørrelse krem, bokstavkjeks, ei notatbok, og surt godteri. Det blir ei skikkelig bra jul i år også!

Jeg fikk også et koselig brev fra min hemmelige nisse med litt bakgrunn for bøkene og et hyggelig ønske om god jul og godt nyttår!

Hvem kan så min hemmelige nisse være? Hadde det ikke vært for ett spesielt hint så hadde jeg nok ikke klart å gjette det, men jeg tror nok jeg kan si ganske sikkert at jeg tror det er…

… Elisabeth hos BOKSTAVLIG TALT..?

Å reise hjem til jul

Togturen heimover er som ei tidsreise til en plass der alle kjenner deg slik du var for ti år siden. Plassen der Domus er en skriftestol og besøk hos gamle venner og familie er avlat. Stedet der ingen tror du har gjort noe siden ungdomsskolen hvis de ikke har lest om deg i nyfødtspalta, nygiftspalta eller i en dødsannonse i Romsdals Budstikke.

Magnhild – en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning

Stikk også innom gråbloggen til Magnhild for å få telt ned julens dystopi dag for dag.

Og til min hemmelige nisse: Pakken er kommet i hus, den blogges selvsagt på julaften! 🙂

Kofferten er pakka, Jernbanetorget neste. God jul så lenge!

Julegave til meg selv: Oppussing av bloggen?

Bloggen begynner å nærme seg 1 år med stormskritt og i den anledning vurderer jeg oppussing. Nå har jeg brukt WordPress sin gratisversjon ganske lenge og er forsåvidt fornøyd med den. Samtidig så har den jo endel begrensninger, og det hadde jo vært morsomt å ha en litt mer fleksibel design slik at det hadde vært lettere for lesere å finne fram.

Mulig det er noe av det jeg skal bruke ferien på når jeg ikke faktisk leser bøker. Men er det verdt alle kronasjene? Noen som har noen meninger om det?

Julegaveshopping

Årets julegaver er i hovedsak bøker. Og etter tre dager rett ut på sofaen så har jeg allerede fått gjort mesteparten av årets julegaveshopping på nett. Har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg kjøper så mange bøker på nett istedenfor i en ekte butikk? Ja. Har jeg så dårlig samvittighet at jeg er villig til å gå ut i butikker i desember? Nei.

Pluss at det er deilig å gjøre julegaveshoppinga på denne måten en lørdagsmorgen.

Og siden jeg blogger anonymt så er det ikke noe som hindrer meg i å dele hva jeg skal gi til mine nærmeste. Her er noen av årets julegaver:

Det eneste negative er at jeg må ta tilsvarende stressende turer til postkontoret der det er minst like mye stressa folk og lange køer i desember.