Lest: “Blodpenger” av Aurstad og Westberg

Bilde lånt av Kagge Forlag

Blodpenger (2013) av Tore Aurstad og Carina Westberg hadde stått på ønskelista kjempelenge da jeg fikk den til jul. Jeg leser jo egentlig veeeeldig sjelden krim, det blir gjerne maks to i året, men denne har jeg hatt lyst på ei stund. Grunnen til det er ikke sjangeren, men settinga: Kristiania anno 1899.

Aurstad og Westberg er et historieinteressert samboerpar som begikk denne boka ifjor. De jobber til vanlig som oversettere. Har også skrevet endel barnebøker hver for seg.

Handlinga begynner med drapet på en anerkjent professor som blir funnet død på et bordell på Vaterland (en syndens pøl i 1899). Fullmektig Wulfsberg i Kristianiapolitiet, en mann som egentlig er bedre på papirarbeid enn mordetterforskning, blir satt til å oppklare saken på en så dikret måte som mulig. Etterforskningen fører han fra slummen i Pipervika til Victoria Terasse. Ikke så langt i geografisk avstand, men milevis i sosial klasse på den tiden.

Hele tiden kommer det henvisninger til det gamle Kristiania. Boka er rett og slett dynka i lokalhistorie, noe som er hele grunnen til at jeg ville lese den. Sånn sjangermessig så syns jeg kanskje den halter litt, det tar litt lang tid før man kommer noe sted og det er ikke spennende nok underveis. Jeg endte til slutt opp med å ikke bry meg så veldig mye om professoren og konsentrerte meg mer om byskildringene. Greit nok, god underholdning. Liker du Oslo-historie så liker du denne.

Lest: “Med kaldt blod” av Truman Capote

Kort sagt: Krim, sann historie, filmatisert, brutal, omstendelig, spennende, solid

Først litt om forfatteren…

Truman Capote hadde sitt store llitterære gjennombrudd med Breakfast at Tiffanys i 1958, før denne tid hadde han også gitt ut den delvis selvbiografiske Other Voices, Other Rooms fra 1948. Tidligere i år leste jeg også den inntil nylig upubliserte boka Sommeroverfart, et  nydelig lite verk. Litt mer bakgrunnsinfo om Truman finner du også i denne omtalen.

Med kaldt blod (1966) var et stort prosjekt som Capote bruke seks år på å researche og ferdigstille. Denne prosessen ble filmatisert i filmen Capote fra 2005.

… og så litt om boka

Med kaldt blod er satt i Kansas på slutten av 1950-tallet og omhandler det brutale massedrapet på fire medlemmer av familien Clutter i november 1959. Handlinga i boka veksler mellom opptakten til drapene og etterspillet i lokalsamfunnet og drapsemennens flukt. Fra 14. november og seks uker frem i tid følger vi både familien, gjerningsmennene og politiets etterforskning. Siden Capote brukte seks år på å skrive boka så får den også med seg gjerningsmennenes endelikt, selv om hovedfokuset er de seks ukene mellom dåd og dom.

Boka tar sikte på å dokumentere hele denne grusomme hendelsen fra begynnelse til slutt og blir kategorisert som en ikkefiksjonell-fiksjon. Den fremstår som en dokumentar med visse fiksjonelle eller utbroderende tilsnitt. Et eksempel på dette er gjengivelser av samtaler og tanker hos flere av personene. Capote gjorde omstendelig og grundig research med bl.a. intervjuer med de dømte gjerningsmennene, men det er selvsagt nødvendig å ta seg noen dikteriske friheter likevel.

Boka er ikke en ordinær krimbok. Det aldri tvil om hvem som gjennomførte drapene,  eller om de blir tatt eller ikke. Det som driver handlinga framover er å vise hva mennesker er i stand til å gjøre, og prøve å få fram hvorfor de gjorde. Hva setter noen istand til å brutalt drepe fire mennesker, og hva skal til for at mennesker skal kunne bli drapsmenn.  Dette avdekkes litt for litt gjennom hele boka.

Det kommer tydelig fram at Capote har gjort mye – MYE- research for å kunne fortelle denne historien. Dessverre så skjer det som ofte skjer med slike prosjekt, forfatteren klarer ikke å begrense seg og blir bare for mye detaljer til tider, spesielt mot slutten. Det er interessant, men av og til er det store deler av kapittel som kunne vært kuttet fordi det ikke er relevant.

Utover det så er det et solid verk som det står respekt av. Ikke overraskende at boka ble en bestselger, selv om den er svært annereledes enn de andre verkene som Capote er kjent for. (Den hadde nok heller ikke helt samme målgruppe som resten av Capotes utgivelser.)

Noe for deg? Hvis du liker krim, virkelighetens mordgåter eller Truman Capote så er dette noe for deg!

Leser nå: “Oslo før” av Leif Gjerland

Nok en gang har byhistoriker Leif Gjerland samlet 52 av sine Aftenposten-spalter Et lite stykke Oslo i bokform. Resultatet denne gangen er boka Oslo før som kom i høst. Her kommer nok et knippe av små forunderligheter som vi som bor i Oslo vet altfor lite om.  Jeg er kanskje litt vel overbegeistra for temaet, men lover at Gjerland er en skikklig god forteller (selv om han kanskje tar seg noen dikteriske  friheter innimellom).

Boka er delt inn i forskjellige tema, f.eks. Grünerløkkas framvekst eller hvorfor steder heter det de heter, noe som gir den en rød tråd. Samtidig så kan man fint lese et stykke her og et der, alt ettersom hva du syns er mest interessant.  Jeg har akkurat kommet til den delen som handler om broer over Akerselva, etter å ha lest hele delen om Løkka i ett strekk.

Lyst til å vite mer om enda flere Oslo-bøker som kom i høst? Sjekk ut denne artikkelen i Osloby som bl.a. omtaler et av mine andre innkjøp i høst; Steder i byen av Peter Butenschön.

Anbefales så langt!

Lest: “Du er ikke død før jeg slutter å elske deg”

Kort sagt: Wow, vakkert, sårt, Oslo, brutalt, sorg, kriminalitet, fortvilelse, minner, kokain, følelser, forelskelse, kjærlighet, short & sweet, intenst

Først litt om forfatteren…

Didrik Morits Hallstrøm (f. 1984) er oppvokst på Ekeberg i Oslo (i likhet med hovedpersonen i boka) og ga ut Du er ikke død før jeg slutter å elske deg i 2011. Han bor nå i Volda og driver sitt eget reklamebyrå. Utover det så er det ikke mye informasjon å oppdrive om han, ikke engang på hans egen blogg…

… og så litt om boka

Handlinga begynner med at hovedpersonen Daniel er på ferie et eller annet sted i Spania. Mens han raver rundt sørpe full så sklir handlinga mellom nåtid og tilbake til hans fortid med nordstrandsjenta Iben. Etterhvert som Daniel får ferien sin litt ufrivillig avsluttet av spanske myndigheter så vender han tilbake til Oslo. Til en by hvor han vasser rundt i minner om Daniel og Iben. Til en by hvor han har den dysfunksjonelle familien sin, mindre gode venner og en brakk skuespillerkarriere.  Daniel snubler seg gjennom vinteren, fra Grorud til Ekeberg til Frognerseteren til Grønlandsreiret, inn og ut av problemer mens det eneste han egentlig tenker på er Iben.

Det er ikke en lett handling å oppsummere, nettopp fordi det så gradvis avdekkes hva som har utspilt seg mellom Daniel og Iben. Det er nesten ikke mulig å komme med en oppsummering av handlinga fordi handlinga nesten er litt underordna. Overordna i denne boka er nemlig de utrolig vakre skildringene av et kjærlighetsforhold, av et hverdagsliv og et brudd. Jeg syns vaskeseddelen sier det best med sin beskrivelse: “Du er ikke død før jeg slutter å elske deg er en kjærlighetsroman fra Oslo. En roman om å ha alt og ingenting på samme tid, men først fremst en historie om Iben og Daniel.”

Spesielt skildringene av Iben tok pusten fra meg. De er så detaljrike og skjøre at de kun kan ha kommet fra noen som elsker en. Sånn som denne:

Du kjører barbeint. Du har begge hendene på rattet. De er tynne og hvite. De stirrer konsentrert på veien. Selv når jeg prater til deg. Selv når jeg stryker deg mellom beina. Vi ligger under fartsgrensen hele veien til Oslo. Ingeting av hvem du er gjenspeiles av hvordan du kjører bil.

Eller denne:

Du lirker et nytt Ikea-glass ut av emballasjen. Fyller det halveis opp med vann fra en høy og buet kran. Tenner en røyk- Presser rumpa mot skuffene. Gjør et lite hopp og aker deg inn på kjøkkenbenken. Krysser beina, lener deg framover og drysser aske i glasset.

Hentet fra flickr/jamtea

Med sine 156 sider er  ikke dette en langvarig fornøyelse, men lengden var helt perfekt. Med så korte setninger og så langsamme beskrivelser så kunne den ikke vært så mye mer uten at det hadde blitt skikkelig deprimerende. Den er helt perfekt rå og sår og gir meg et innblikk i Oslo fra en vinkel jeg ikke er særlig kjent med.  Når boka i så stor grad er tilstede der du har din egen hverdag så påvirker det selvsagt relasjonen til historien. Folk som ikke bor i Oslo vil sikkert verdsette helt andre deler av boka enn det jeg gjør.

Morgentrafikken bukter seg gjennom Grønlandsreiret. Pakistanske jenter leier hverandre til skolen. Innvandrersjappene åpner. Varebiler leverer frukt og halal-kjøtt. Bardisker blir vaske rene. Feilparkerte bøter får bøter. Salt blir strødd på trapper og foran inngangsdører. Kebabkjøtt begynner å rotere i grillene sine. Junkiene går krokbøyde mot Oslo S. Utålmodige køer fyller kaffesjappene. Kort blir dratt ut av lommebøker og stemples. Få den sjette koppen gratis.

Gjennomgående minner boka meg om filmen Oslo 31. august. Måten hovedpersonen både i filmen og boka glir gjennom boka, plukker opp samtaler og hendelser rundt seg og generelt har det kjipt er veldig sammnelignbart. Det er nok bare en sammenligning jeg gjøre, men den henger ved.

Noe for deg? Ja. Alle fortjener å lese noe så sårt og vakkert og brutalt.

Et Eldorado for bokelskere?

Oslo har fått en ny bokhandel:  i ruinene av gamle Eldorado Kino så har Nordens største bokhandel oppstått. Jeg ramlet innom her litt tilfeldig tidligere idag, og ble skikkelig positivt overraska. Da de stengte Eldo for et års tid siden så hørte jeg ryktet om at detvar kjeden Boklageret som skulle ta over bygget, noe jeg syns virka som en skikkelig dårlig ide (Boklageret er den kjipeste bokhandelen jeg vet om). Ryktet viste seg å ikke stemme, dette var langt fra en kjip bokhandel.

Bokhandelen strekker seg over to etasjer og har til og med en egen hylle for Oslo-bøker (yey!) Det som skiller denne butikken fra andre er at i andre etasje så er alle hyllene delt inn etter forlag. Det vil si at alle forlagene selv er med på å bestemme hvilke bøker som skal framheves. Det er fint, det gjør det lett å oppdage nye bøker, men kanskje litt vanskeligere å finne det du leter etter. Da jeg var innom så var det en fortvilt dame som lurte på hvor hun kunne finne fotobøker. Svaret til den ansatte (“vertinnen” som de kaller seg) er at de er litt overalt. Kanskje ikke akkurat det svaret man er ute etter, men hvis man får god hjelp så kan det nok funke. Ryktene sier også at det kommer en egen app som skal gjøre det lettere å finne fra.

Eldorado skal ikke bare være bokhandel, det skal også være et kulturhus for bøker (et slags litteraturhus..?). De tidligere kinosalene er omgjort til scener hvor det skal være forskjellige litterære og kulturelle arrangement.

Butikken er romslig, behagelig å oppholde seg i og lokalene er flotte. Alt i alt ligger alt til rette for at vi nå skal få en sånn bokhandel der man kan sette seg ned, bla i bøker, kanskje til og med drikke en kaffe og virkelig lete seg fram til nye skatter. Utfordringa med konseptet er jo selvsagt at bokhandel er jo ikke akkurat en bransje i vekst, iallefall ikke de uavhenhige. Jeg krysserfingrene for at de klarer seg.

For min del ble det to nye bøker fra Oslo-hylla. Den nye boka til Leif Gjerland Oslo før med Oslo-epistler fra Aftenposten og antologien By og byliv i endring av Jonny Aspen som også har fokus på Oslo.

Bokfestival-anbefalinger

Oslo Bokfestival arrangeres denne helga og jeg har selvsagt vært dum nok til å planlegge ferie akkurat denne uka. Jeg har likevel sikla over programmet og kommet frem til følgende anbefalinger til dere som er så heldige at dere kan gå. (Alle anbefalingene er fra det offisielle programmet, ikke noe sånn by invitation only her i gården).

Torsdag 12, september (tjuvstart)

18:00 – Aschehoug Stemmer: Det handler ikke om hva det vil si å være kvinne, men hva kvinner vil si. Forlaget Aschehoug feirer stemmerettsjubileet med en pamflettserie med 12 kvinnelige forfattere, bla. fantastiske Agnes Ravatn!

Fredag 13. september

12:30 – Festivaluniversitetet: Hva betyr kattens mjau?: Kattemennneske? Da er dette noe for deg!  Jeg er mer hundemenneske, men det er viktig å kjenne sin fiende 🙂 Forfatter og professoer (og stifter av Norsk Huskattforening) Bjarne O. Braastad lærer bort en ting eller to om kattens adferd.

15:05 – Fakta som fiksjon: Helene Uri leder denne samtalen mellom Gaute Heivoll, Geir Gulliksen, Vigdis Hjorth og Tomas Espedal om selvframstilling, fiksjon og fakta.

17:00 – Den store episke fortellingen: Forfattermøte mellom Henrik Langeland, Helga Flatland, Herbjørg Wassmo og Nicolia Houm. Karin Haugen leder gruppa i samtale om hvordan skrive den store, episke fortellingen.

18:00 – Oslo True Crime: For en lokalhistorie-fantast som meg så er det særdeles forlokkende å gå inn i mørket på Last Train for å høre på Per Asle Rustad og Stein Morten Lier. De har begge skrevet om Oslos skjulte gangster- og mafiaverden. Her tror jeg det er lov til å ta seg en bloody mary.

Deichman-party anno 2012

20:15 Norges morsomste forfattere leser: Altså, kanskje litt misvisende tittel, men jeg tviler ikke på at det blir underholdende når Selma Lønning Aarø og Erlend Loe skal lese fra egne bøker i City Passagen.

21:00 – Litterært nachspiel på Hovedbiblioteket: Årets beste fest? Knabb en fluktstol på verandaen, drikk billig øl med Ibsen eller klin mellom bokhyllene. Men for all del; kom tidlig!

(Og BTW: Fredag 13. september er det også Kulturnatt i Oslo!)

Lørdag 14. september

11:30 – Oppladning til grunnlovsjubileet – Karsten Alnæs lader opp til grunnlovsjubileet i 2014, og forteller om boka si 1814, ledes av Karin Haugen.

12:00 – Byvandring: Jippi! Oslo-entusiasten og historikeren Leif Gjerland gir ut ny bok og i den anledning arrangeres det byvandring i Olsos nærliggende historie. Anbefales på det varmeste, her er det mye morsomme småhistorier og fakta som du sikkert ikke visste om hovedstaden vår.

13:00 – BOKBLOGGERTREFF – Ååå, som jeg skulle ønske jeg kunne treffe andre flotte bokbloggere på bokbloggertreffet 😦 Neste år!

13:45: Fra Heming unge til Hemingway: Aner ikke hva dette handler om i det hele tatt, men for en forlokkende tittel!

14:00 – Byvandring med Peter Butenschøn: Peter Butenschøn tar oss med på en vandring fra Christiania til Stor-Oslo – fra den kompakte borgerbyen til hovedstaden og storbyen. Nok en spasertur en Oslo-entusiast kunne tenke seg å delta på!

15:20 – Sjømannshistorier – Fredrik Wandrup leder samtale mellom Jon Michelet, Lasse Trædal, m.fl. deler sjømannshistorier på Last Train. Tid for lørdagens første øl, kanskje?

18:10 – Biografisk aften: Lyst til å vite enda mer om Arve Tellefsen, Ingrid Espelid Hovig? Begge har biografier i hyllene nå, men hvorfor ikke benytte sjansen når de skal fortelle om seg selv live?

19:30 – Brillequiz: Harald Eia. Vera Micaelsen og Jenny Skavlan møter Ingar Sletten Kolloen og Olav Viksmo Slettan til brillekamp. Siste innspurt!

God fest(ival)!

Oslosommer: Med Moby på flytebrygga

Hva kan være bedre omgivelser for å innta en av verdens største klassikere enn 28 grader og strålende sol i Oslo?

Fristelser

Idag har jeg tilbragt dagen med å lese til eksamen på biblioteket. Da jeg skulle gå oppdaget jeg plutselig dette bordet!

Utvalget var ikke det helt store…

… men det var noen godbiter der også. Men jeg tenkte NEI! Her skal det ikke kjøpes bøker, jeg har nok hjemme – så jeg tok beina fatt!

Helt til jeg plutselig gikk jeg forbi denne plakaten.

Og denne gangen klarte jeg dessverre ikke å holde meg.

Etter det innså jeg at jeg ikke kunne ta sjansen på å bli utsatt for flere fristelser og valgte å ta trikken hjem istedenfor å gå.

Eksamenstida er snart over og da skal jeg få tid til å skrive omtaler av en liten haug med bøker jeg har liggende (i tillegg til å lese alle de fine bøkene jeg ikke har lest).

17. mai-skildring fra Beatles

Det finnes knapt en norsk oppvekstroman som ikke inneholder skildringer av 17. mai. Lars Saabye Christensens Beatles er en av dem og jeg plukket ut en bitteliten bit av guttas 17. mai, tror dette er noe mange kan kjenne seg igjen i:

“Sola forsvant igjen, tok med seg fargene og ropene. En mørk sky lukket seg over oss og de første dråpene hamra i hue.

– Vi stikker hjem til meg og eter is, sa John.

Folk fløy i alle retninger, storma forbi oss med barnevogner og unger og hunder på slep. Trompeter og sløyfer lå igjen i søla, nedtrampa flagg, et par sko som noen hadde løpt ifra. Vi var så våte allerede at det ikke var noen vits i å beinfly.”

Bilde lånt av nrk.no Foto:Ragnar Christensen/NRK

Gratulerer med dagen, folkens! Hipp hipp hurra!

Hvor ble det av Tove Nilsen?

For en stund tilbake kom rapperne Don Martin og Tommy Tee med sangen Nilsen hvor de hedrer Oslo og tre blad Nilsen:

“Jeg er så Oslo at du kan kalle meg for Nilsen. Rudolf, Lillebjørn, Joachim. Velg hvilken.”

Bilde stjælt fra internett

Helt klart tre lyrikere som har gjort sitt for å fange Oslo-sjela. Don Martin uttaler selv i et intervju at:

” Jeg skrev på låten ganske lenge, men jeg var usikker på vinkelen. Det var først da jeg innså at Jokke het Nielsen at jeg skjønte hvordan låten skulle være. Et sted mellom Rudolf, Lillebjørn og Joachim ligger nemlig det jeg mener er sjela til Oslo.”

Låta er veldig kul, men i dette selskapet er det en Oslo-lyriker som jeg savner: Tove Nilsen. Få andre forfattere har (iallefall for meg) klart å fange Oslo-sjela gjennom sine bøker på samme måte som  henne. Jeg kan ikke engang se Bøler på et t-banekart uten å tenke på Skyskrapersommer. Så jeg krysser fingrene for at dersom gutta noen gang skulle lage en oppfølger så putter de inn Tove. Tror hun hadde trivdes med den gjengen der jeg 🙂

Sangen har forøvrig også blitt et twitter-fenomen frontet av både Kristin Halvorsen og Fabian Stang