Jeg gir opp og publiserer herved en kladd. Jeg har nå prøvd i fire dager å skrive en sammenhengende og forståelig omtale av Slaktehus 5. Innser til slutt at det ikke er meg det er noe galt med, det er boka. Ikke galt med altså, det er en veldig bra bok som er skrevet på en spennende måte, men det kan rett og slettes ikke skrives en konvensjonell omtale av ei bok som på ingen måte er konvensjonell eller innenfor malen. Derfor får dere en kladd.
Kort sagt: Krig, sci-fi, Dresden, vonnegutesque, Andre verdenskrig, surrealisme, romvesen
Først litt om forfatteren…
Siterer tittelarket i boka:
“En fjerdegenerasjons tysk-amerikaner/som nå lever i gode kår/på Cape Cod/(og røker for mye),/som var amerikansk infanterispeider/hors de combat,/og var vitne til brannbombingen/av Dresden, Tyskland,/ “Elbens Firenze”,/for lenge, lenge siden,/og overlevde så han kunne fortelle om det./Nærmest i den telegrafisk-schizofrene/fortellertradisjon/egen for planeten Tralfamadore,/hvor de flyvende tallerkener/kommer fra./Fred.”
… og så litt om boka
Dette er kanskje en av de vanskeligste bøkene å skrive et slags referat av, så bær over med meg hvis dette ikke henger helt sammen… Boka begynner med at fortellerstemmen, forfatteren, beskriver hvordan han helt siden andre verdenskrig har planlagt å skrive en bok om sine opplevelser fra bombingen av Dresden. Dette er ikke bare bare å skrive om og det tar ham mange runder før han finner vinklingen sin. Vinklingen er å fortelle historien gjennom Billy Pilgrim: menig, tidsreiser,optiker og etterhvert bortført av romvesner til planeten Tralfamadore.
Slik er det. And so it goes.
Vonnegutesque
språk
surrealisme
Noe som overrasket meg med denne boka var at det var så få av mine venner og kolleger som hadde hørt om den. Jeg var overbevist om at dette var ei veldig kjent bok, det er jo en klassiker! (Den er jo til og med referert til i filmklassikeren Footloose!) Men den er kanskje mye mer en amerikansk klassiker heller enn en verdensomspennende en?
Noen favorittsitater:
“Det sto en brusflaske i vinduskarmen. Etiketten skrøt av at den ikke inneholdt noen form for næring overhodet.”
Noe for deg? Åj, hvem kan egentlig denne boka passe for?
Det er ikkje alle bøker det er like lett å skrive ei tradisjonell omtale av, nei.
Ikkje sant? Men eg velje å tru at Vonnegut ville likt at det blei slik 🙂