Archive | October, 2013

På ønskelista: Alle bøker i hele verden!

29 Oct

Ok, kanskje ikke helt. Men det er nesten sånn det føles når ønskelista er lang og pengepungen er tom. Her er lista over bøker som gjerne kan finne veien hjem til meg på magisk vis.

Fram til de gjør det, eller jeg får lønning, så må jeg sitte på hendene mine her hjemme. Eller nesten… har blinka meg ut et par loppemarkeder neste uke, det kan hjelpe på bokbehovet.

athousandpardons

etgudsbarn

victoriancity

jareddiamond

runaway

Bergeners_hd_image

Advertisements

Mine topp 3 innlegg

24 Oct

WordPress sin statistikk-funksjonalitet er en morsom sak. Som de fleste andre bloggplatformer så kan den kan fortelle meg mye om hva folk klikker på, når de klikker på det og hvilke innlegg folk der ute tiltrekkes mest av. Jeg har oppdaget at siden oppstarten så er det tre innlegg jeg har skrevet har fått absolutt flest klikk på bloggen, i hovedsak via søkemotorer.

topp3

Det som er interessant er at alle innleggene på topp 3 er bokomtaler og alle er omtaler av norske bøker. Jeg regner ikke helt med at de som klikker seg inn på innleggene fra søkemotorer har tilbragt mye tid på min blogg tidligere, så hva kan  være grunnen til at det er nettopp disse tre innleggene som skiller seg ut?

1. Evig søndag av Linnéa Myhre

Denne omtalen er den som får aller flest klikk, nesten dobbelt så mange som andreplassen på lista. Det er kanskje også den mest personlige omtalen jeg har skrevet, og det er også den omtalen jeg er mest fornøyd med. Jeg vet ikke helt hvorfor den er så populær, såvidt jeg kan se så er det mange bloggere som også har omtalt boka, så det er iallfall ikke pga mangel på alternativer.

2. Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Ei bok som har sneket seg inn i alle våres hjerter, og som fikk ett ekstra dytt da Monstermenneske kom ut. Hvorfor denne omtalen får så mange klikk? Kanskje er det fordi boka har en så snodig tittel at folk føler de må google den før de tar sjansen? Kanskje vil folk vite om andre har samme opplevelse av boka som de selv? Poppis er den iallefall!

3. De dødes tjern av André Bjerke

At nettopp denne boka er på topp 3-lista tror jeg at jeg kan takke det norske skoleverket og særoppgaver for. (Et vanlig søkeord som har leda folk inn på dette innlegget er “de dødes tjern analyse”, mens på de andre så er det kun tittel det er søkt på.) Det er nok ikke den boka den jevne driver og leser til stadig plukker opp, men for elever der ute så er den tydeligvis ganske populær. Og det er jo en helt ekte klassiker, så jeg regner ikke med at den bli mindre populær med det første.

 

Lest: “The Last Hundred Days” av Patrick McGuinness

21 Oct

thelasthundrerddaysKort sagt: Romania, 1989, lærerikt, tidsvitne, langtekkelig, blast from the past, Ceausescu, atmosfære, diktatur, revolusjon, frykt, korrupsjon

Først litt om forfatteren…

Patrick McGuinness (f. 1968) er professor i fransk litteratur ved University of Oxford. Han har tidligere gitt ut diktsamlinger, i tillegg til bøker på hans akademiske fagfelt.

The Last Hundred Days (2011) var hans første skjønnlitterære roman. Den ble nominert til Man Booker Prize og shortlistet til Costa Book Award. Forfatteren har også  bodd i Bukuresti hvor handlinga er satt.

…og så litt om boka

Bokas hovedperson er en ung, engelsk student som av grunner uvisst for han selv havner i Romania i 1989. Han har fått en jobb han ikke har søkt på via et intervju han ikke har vært på. Det er ikke noe som holder han i hjemlandet, og Romania virker som et like bra sted som noe annet. I Romania tar han umiddelbart over tilværelsen til sin forgjenger: Leiligheten, jobben, kjæresten og omgangskretsen . Han begynner å jobbe som foreleser i engelsk på universitet og kaster seg ut i Bukurestis ex pat-miljø med den dekadensen det medfører i en kommunistisk diktaturstat.

Innledningsvis tituleres Bukuresti som Paris of the East, hovedpersonen har sin egen vinkling:

“The Paris of the East… it was an epithet I’d heard before. Second string cities are always described as the somewhere of somewhere else. But Bucharest was the somewhere of somewhere else; that was its sorrow.”

Hans eneste venn er Leo: britisk svartebørshai som også jobber på universitetet. Han er den som introduserer han til forretningslivet, korrupsjonen, restaurantene og, merkelig nok, byødeleggelsene. Bukuresti er en by hvor det gamle rives ned for fote til fordel for ny, allerede fallerferdig bebyggelse. Diktatoren Ceausescu har vært ved makten siden 1967 og landet er gjennomsyret av  paranoia, kontroll og ikke minst korrupsjon. Folket sulter ihjel og gjør hva de kan for å komme unna.

“There are no coincidences. Coincidences were abolished by the communists.”

Hovedpersonen roter seg lengre og lengre inn i kretser han strengt tatt burde holde seg unna, og etterhvert nærmer også Ceasescu sin tid seg slutten. Handlinga følger historien helt inn i de siste blodige dagene før diktatoren styrtes.

romania

Historien har en god driv, selv om den har en god del litt vel tilfeldigheter som passer litt for godt inn. Hovedpersonens opplevelser er på ingen måte realistiske eller gir inntrykk av at dette kunne skjedd med hvem som helst som dro på Romania på slutten av 80-tallet. Grunnen til at dette ikke gjør noe er at historien (og med det mener jeg Romanias historie) tar helt styringa. Hovedpersonen får mer rollen som tidsvitne enn protagonist for min del.

Jeg skammer meg litt over hvor utrolig lite jeg vet om Romanias historie fra denne tiden. Jeg tror kanskje grunnen til det var at det falt litt mellom to stoler. Jeg var for ung til å få det med meg selv når det skjedde (7 år) og det var for nytt til at det med i historiebøkene mine. Hadde det kommet med så hadde det nok blitt overskygget av Sovjetunionen uansett. Dette historie-aspektet ved boka var altså det som gjorde boka interessant.

Boka har noen svake sider også. Tittelen var f.eks. veldig irriterende. Mulig dette er et fast uttrykk eller noe sånt, men jeg regnet iallefall med at boka skulle omhandle hundre dager. Enkel hoderegning avslører at når hovedpersonen ankommer i april og revolusjonen finner sted i slutten av desember så er det ikke snakk om hundre dager. I tillegg er boka innimellom langtekkelig og forfatteren bruker mange flere ord og omstendelige beskrivelser enn det jeg hadde behov for iallefall, men det er ikke så ille at det går utover opplevelsen som helhet.

En filmanbefaling helt til slutt: For noen år siden så jeg filmen Gylne tider (2009) som består av fire kortfilmer med urbane legender fra Ceausecu-tiden. Høres traurig ut, men morsomt er det. Engelsk wikipedia-side for filmen finner du her.

Noe for deg? LIker du en god historie med god historie? Ei bok du kan lære noe av? Jepp, da kan du lese denne!

Lest: “Med kaldt blod” av Truman Capote

17 Oct

trumanKort sagt: Krim, sann historie, filmatisert, brutal, omstendelig, spennende, solid

Først litt om forfatteren…

Truman Capote hadde sitt store llitterære gjennombrudd med Breakfast at Tiffanys i 1958, før denne tid hadde han også gitt ut den delvis selvbiografiske Other Voices, Other Rooms fra 1948. Tidligere i år leste jeg også den inntil nylig upubliserte boka Sommeroverfart, et  nydelig lite verk. Litt mer bakgrunnsinfo om Truman finner du også i denne omtalen.

Med kaldt blod (1966) var et stort prosjekt som Capote bruke seks år på å researche og ferdigstille. Denne prosessen ble filmatisert i filmen Capote fra 2005.

… og så litt om boka

Med kaldt blod er satt i Kansas på slutten av 1950-tallet og omhandler det brutale massedrapet på fire medlemmer av familien Clutter i november 1959. Handlinga i boka veksler mellom opptakten til drapene og etterspillet i lokalsamfunnet og drapsemennens flukt. Fra 14. november og seks uker frem i tid følger vi både familien, gjerningsmennene og politiets etterforskning. Siden Capote brukte seks år på å skrive boka så får den også med seg gjerningsmennenes endelikt, selv om hovedfokuset er de seks ukene mellom dåd og dom.

Boka tar sikte på å dokumentere hele denne grusomme hendelsen fra begynnelse til slutt og blir kategorisert som en ikkefiksjonell-fiksjon. Den fremstår som en dokumentar med visse fiksjonelle eller utbroderende tilsnitt. Et eksempel på dette er gjengivelser av samtaler og tanker hos flere av personene. Capote gjorde omstendelig og grundig research med bl.a. intervjuer med de dømte gjerningsmennene, men det er selvsagt nødvendig å ta seg noen dikteriske friheter likevel.

holcomb

Boka er ikke en ordinær krimbok. Det aldri tvil om hvem som gjennomførte drapene,  eller om de blir tatt eller ikke. Det som driver handlinga framover er å vise hva mennesker er i stand til å gjøre, og prøve å få fram hvorfor de gjorde. Hva setter noen istand til å brutalt drepe fire mennesker, og hva skal til for at mennesker skal kunne bli drapsmenn.  Dette avdekkes litt for litt gjennom hele boka.

Det kommer tydelig fram at Capote har gjort mye – MYE- research for å kunne fortelle denne historien. Dessverre så skjer det som ofte skjer med slike prosjekt, forfatteren klarer ikke å begrense seg og blir bare for mye detaljer til tider, spesielt mot slutten. Det er interessant, men av og til er det store deler av kapittel som kunne vært kuttet fordi det ikke er relevant.

Utover det så er det et solid verk som det står respekt av. Ikke overraskende at boka ble en bestselger, selv om den er svært annereledes enn de andre verkene som Capote er kjent for. (Den hadde nok heller ikke helt samme målgruppe som resten av Capotes utgivelser.)

Noe for deg? Hvis du liker krim, virkelighetens mordgåter eller Truman Capote så er dette noe for deg!

Leser nå: “Oslo før” av Leif Gjerland

14 Oct

Nok en gang har byhistoriker Leif Gjerland samlet 52 av sine Aftenposten-spalter Et lite stykke Oslo i bokform. Resultatet denne gangen er boka Oslo før som kom i høst. Her kommer nok et knippe av små forunderligheter som vi som bor i Oslo vet altfor lite om.  Jeg er kanskje litt vel overbegeistra for temaet, men lover at Gjerland er en skikklig god forteller (selv om han kanskje tar seg noen dikteriske  friheter innimellom).

Boka er delt inn i forskjellige tema, f.eks. Grünerløkkas framvekst eller hvorfor steder heter det de heter, noe som gir den en rød tråd. Samtidig så kan man fint lese et stykke her og et der, alt ettersom hva du syns er mest interessant.  Jeg har akkurat kommet til den delen som handler om broer over Akerselva, etter å ha lest hele delen om Løkka i ett strekk. Oslofoer

Lyst til å vite mer om enda flere Oslo-bøker som kom i høst? Sjekk ut denne artikkelen i Osloby som bl.a. omtaler et av mine andre innkjøp i høst; Steder i byen av Peter Butenschön.

Anbefales så langt!

Lest: “Bittelitt vidunderlig” av Dawn French

12 Oct

Kort sagt: Klagete, bestselger, familieliv, midtlivskrise, oppskrytt, tenåringsliv, selvinnsikt., kjendisforfatterBittelitt vidunderlig

Først litt om forfatteren…

Dawn French er best kjent som engelsk komiker/skuespiller og var blant annet med på å lage TV-serien Absolutely Fabulous. Boka Bittelitt vidunderlig kom ut i 2011 og er hennes skjønnlitterære debut. i 2013 ga hun ut Oh  Dear Silvia, som ser ut til å være i samme sjanger. I tillegg har hun gitt ut en selvbiografi (Dear Fatty) og diverse humorbøker.

…og så litt om boka

Handlinga er satt i en temmelig ordinær engelsk familie. Mo skal snart fylle 50, jobber som barnepsykolog, men sliter maks med å ha et godt forhold til sine egne barn. Dora er snart 18, snart ferdig på skolen og sliter med alt det som vanlige tenåringer sliter med, inkludert et særdeles anstrengt forhold til sin mor. Oscar er 16 år og heter egentlig ikke Oscar, men Peter. Oscar er navnet han selv har tatt fordi han har en nesegrus beundring for Oscar Wildes liv og virke. Faren og husbonden prøver å være en så god far og husbond som han bare kan til tross for at han bare er en helt vanlig fyr. En dag begynner det en ny psykolog på kontoret til Mo og han kommer til å påvirke hver og en i denne familien.

Bokas kapittel hopper mellom Mo, Dora og Oscars synspunkt litt som dagboknotat eller blogginnlegg. Hver karakter har sin skrivemåte og sine versjoner av historien. Mannen/faren får også et lite gjestekapittel mot slutten, men utover det så hopper fortellinga mellom disse tre.

Bittelitt vidunderlig (eller A Tiny Bit Marvellous) lå på bestselgerlistene i England i lang tid så jeg tenkte naturlig nok at dette måtte være veldig bra. Dama er jo morsom også, så den burde i det minste leve opp til alle kommentarer og anmeldelser som sier at den er skikkelig hilarious. Jeg syns ikke det, og ble faktisk ganske skuffa. Mo er irriterende lite innsiktsfull og klagete, det er litt for billig at hun skal være barnepsykolog som på ingen måte skjønner seg på sine egne barn. Dora er sinnsykt irriterende med sin ekstremt påtatte kjefting og banning rettet mot mor. Det blir nesten som om noen skal parodiere en skikkelig sur tenåring side opp og side ned. Oscar er kanskje den meste tålelige, men det veier dessverre ikke opp for resten.

Jeg tror nok det er to faktorer som ligger til grunn for min opplevelse av boka. Det første er at jeg rett og slett ikke kjenner meg igjen i situasjonen, jeg er hverken 49 år eller 18 år. Jeg har riktignok vært 18 år gammel jente en gang, men så ille kan jeg virkelig ikke huske at det var. Det andre er oversettelsen av boka. Min utgave var på norsk (utgitt av Kagge Forlag) og jeg tror mye har fått tapt i oversettelsen. Jeg kan ane konturene av noen gode vendinger og morsomme ordspill, men de har ikke blitt med inn i den norske versjonen.

Alt ialt er jeg bittelitt skuffet.

Noe for deg? Tror definitivt dette er ei bok som passer best for de som kan kjenne seg igjen i situasjonen. Mest sannsynlig deg som er midt i livet med forferdelig tenåringsbarn og en mann du er litt usikker på om du liker noe særlig lenger.

Godt sagt

10 Oct

sitatsmart